Hva skal man si?

Blir ikke sint heller vet du, bare veldig veldig skuffa.. Overskrifter er ikke min sterke side
Men fra spøk til veldig alvor. Etter at jeg har sittet her i 2 timer og lest bloggen til Regine Stokke, føler jeg at Thea har litt rett i det hun sa tidligere i kveld. Vi har absolutt ingenting å klage over! Ikke noe å klage på ang leger og slik værtfall.
At man kan gi opp livet til en 17 år ung jente er mer enn min forstand kan skjønne. Så vri hjernen deres folkens, som regel finner dere på ganske masse smart, når dere setter i gang! Man trenger ikke alltid å være i slekt med folk for å hjelpe, det er værtfall noe vi har skjønt etter at vi flyttet ned hit.

Bare et eksempel fra dagen i dag. Jeg var hjemom for å pakke en bag (etter en helg med overdose av hvitløk, c-vitaminer, solhatt osv, er jeg ferdig med forkjølelsen), vel uansett, på døra hjemme hang det en pose med blomster, 4-5 nye blader, en dvd og nybakte varme boller fra naboene våre, som vi fortsatt ikke har hilst på! Vi bor i en ganske "liten" gate med 15 hus, så man har faktisk mulighet til å bli kjent med naboen her, i forhold til oslo!

Status ang Thea: på bare noen dager har hun blitt mye dårligere syns jeg (ja, så klager jeg litt likevell da)
Jeg overtok plassen til Fredrik i natt, og inntok feltsengen (som er mye bedre her, enn på riksen;) Det blir lite nattesøvn, for det virker som at det er mer smerter på natta.. I natt fikk hun sovetabletter, men blir liksom ikke "slått ut", bare veldig sløv. men noe søvn blir det innimellom.
Immunforsvaret har tatt seg litt opp igjen, men hun sliter litt med balansen, og ikke helt stødig når hun går. Dette kan komme av ene cellegift-kuren. Den gjør i grunn mye skade også, selv om den skal gjøre folk frisk. Men dette skal ordne seg, når de går ned på dosen.
Feberen har også gått ned, og dermed blir leddsmertene litt mindre, noe som gjør dagene litt mer holdbare. men det er jo alltid ett eller annet.. i dag kom kvalmen og det som følger med tilbake, dessuten er halsen sår, og lite mat som går ned.. Og leve på vann er ikke helt etter oppskriften, så vi håper egentlig det er mulig å få "maten" intravenøst. Det hadde gjort dagene litt lettere.
Forøvrig er jeg en håpløs pårørende. Vi hadde en episode i dag tidlig.. Thea tok seg en dusj, og på vei tilbake til rommet besvimte hun.
Jeg, som egentlig er ganske rolig i de fleste situasjoner, ble noe hysterisk (ble jeg fortalt i ettertid) og tilkalte i grunn det som var å oppdrive.
Det viste seg at hun hadde en lav blodprosent igjen, og at slikt kunne skje. Thea selv syns det var en ganske spennende opplevelse.. Noe sånt hadde hun ikke vært borti før.. "det blei liksom bare sakte men sikkert ganske svart"..
Det er godt å være tilbake på sykehuset (alt er relativt), det skal ærlig innrømmes at det er hardt å se at den du er mest glad i, har det vondt, og at man ikke kan gjøre noe som helst.. Men å sitte hjemme å vite det, uten å få være der, er hakket verre! Så det skal bli temmelig dritt å begynne på jobb igjen om noen mdn.. Jeg fikk forøvrig bare 2 mnd fri, så det betyr at jeg om 1,5 mnd skal ut igjen. Heldigvis blir svigermor her, til Thea skal hjem.. Man skal aldri undervurdere en mor! Det at hun kom hit, må nok være det beste som har skjedd! Hun er liksom rolig uansett hva som skjer! Vi snakket litt om dette i går natt, og vi skjønner ikke helt hvor mødre tar energien fra.. Mens Inger (mor til Thea) har vært her, har hun jobbet i ett.. møblert og vasket hus,laget måltider til hele dugnadsgjengen, tar seg av diverse kontor og papir prosjekt, har sin egen jobb, som hun tar gjennom telefonen. og i tillegg greier hun å støtte Thea 100%. Når Thea vil gi opp (ja, vi har sånne øyeblikk innimellom) er hun der og får henne på bedre tanker. Når maten rett og slett ikke går ned, lager hun mat som de aller fleste kreft-pasienter greier å spise, ja, lista er uendelig over hva hun gjør i løpet av en dag..Kan noen løse mysteriet ang mødre og energi for oss?;)
Forøvrig har vi brukt dagen i dag til å svare på masse mail, meldinger og slikt.. Men vi må ta det i omganger;)
Men nå skal jeg hilse litt på feltsenga, så da får dere ha en fin dag!
Preben