Ingen vei utenom

I dag barberte jeg hodet!
Dette er en setning jeg ikke kunne drømt om en gang, for kun en liten mnd siden..
Jeg vet også at det er mange som har det mye verre enn meg... MEN det å være en jente, å måtte barbere bort alt håret (det var forsåvidt ikke mye igjen) det er dritkjipt! Kanskje noe av det verste jeg har opplevd, om man ser bort fra selve cellegiften, og kreften i seg selv!
Formen er fortsatt ikke særlig å skryte av, og de "truer" med isolat, om det ikke bedrer seg innen i morgen! Det ser jeg ikke fram til i det hele tatt!
Hårløs, ensom og på isolat! Kan det bli stort bedre akkurat nå?
Neste blogg håper jeg er litt mer positiv... men jeg lover ingenting!
Forresten, så fikk vi tilbud om par-terapi i dag.. Men vi var begge enig om at vi trengte ikke å snakke med en ukjent person for å komme oss gjennom dette.. vi har vært gjennom endel disse årene, selv om dette definitivt er den største utfordringen av alle.. Men vi greier denne også vi!
GOD PÅSKE folkens.
Thea