Det er helt utrolig hvilken effekt en setning har om det inneholder ordet KREFT!
På lørdagen var vi gutta å tok årets første utepils, og den var like god i år, som før, selv om den hadde en bismak av at Thea ikke var med på denne pilsen. Første gang på 5 år at utepilsen blir tatt uten henne.. Men neste år derimot!! Nok om det..
Vi har jo i grunn bare innviet de nærmeste om kreften og slik, men om noen spør, så sier vi det som det er selvsagt! Det er uansett vanskelig å lyve om noe sånt.. Nei, hun er såå lenge på sykehuset pga en knekt fot.... Samtidlig gikk hun ned 20 kg og mistet håret! Så konklusjonen var den at det skal ikke lyves om dette, men vi løper heller ikke rundt å forteller det til folk, uten at de spør!
Ryktene går jo selvsagt, men dette er noe man (dessverre OG heldigvis) ikke hører om hver dag, så de fleste som får høre ryktene slår det litt fra seg..
Uansett, over den 1,2,3 og 4 osv utepilsen kommer spørsmålene fra de som vet jeg har dame, som ikke vet det, og fra andre nysgjerrige.
-har du ikke fikset deg dame enda Preben?
-Hvor er dama da?
-får ikke dama være med ut hu da?
-Flytta ikke Thea hit også da?
Sånn går det i det uendelige. Og hva skal man svare?
Jeg har tatt "Thea har kreft, og ligger på sykehuset foreløpig. Men hun kommer hjem snart.."
Man merker at stemningen treffer gulvet med et brak.. Enkelte bare går, andre spør videre og er oppriktig intressert i hvordan det går med oss, og i et tilfelle fikk jeg et nytt spørsmål "ja, men er du sammen med henne fortsatt da???"
Vi har jo hatt en utvalgt gjeng siden vi kom ned hit, men nå har jeg bodd her i 19 år, og kjenner jo endel folk. De som jeg kjente best før jeg flyttet, er faktisk de som trekker seg mest unna.. På en måte gjør det ingenting, for vi får jo vite hvem som er de skikkelige vennene våre også!
Som Siri f.eks som besøker Thea HVER dag, passer hestene, steller huset og er her 100%!! Hun er en som har "kommet til" etterpå..
Nå er det mange som skulle vært nevnt, men de vet selv hvem det er! Og de som tror det er smittsomt eller noe, vet også hvem de er..
Vi har jo ikke hatt så mye med kreftpasienter før vi heller, men det er jo ikke til å unngå å møte noen.. Man får med engang sympati og medfølelse for det menneske, men jeg har til gode og trekke meg unna..
Kreft er noe av det verste man kommer borti, både som pasient og pårørende, MEN det er ikke smittsomt. Slitsomt, vanskelig og utfordrende ja, og hadde det vært mulig å unngå det, så klart ville vi vært denne erfaringen fattigere!
Vel, nå skal jeg prøve å avrunde her..
Som regel når folk spør om hverdagen vår, får de til svar at de skal lese bloggen vår! Så da bør jeg kanskje bli flinkere til å oppdatere..
Men, vi vil bare påpeke at ingen nyheter betyr som regel gode nyheter, eller ingen forandring;)
Så kan de som har skjønt at å sende mld ikke er særlig vits, de som tror både jeg og Thea er smittsomme, og alle andre som vil, lese om vår ganske rutinemessige hverdag her:)
Nyt sola og våren folkens!
Preben is back!
Tror mange oppfører seg dumt på grunn av usikkerhet og rett og slett uvitenhet. For snart 17 år siden hadde ei god venninde av meg kreft, jeg husker jeg var usikker - men jeg klarte å sette ord på det overfor henne. Jeg vet at hun satte pris på det, og det gjorde meg godt. Åpenhet er kjempeviktig, synes dere er flinke i bloggen deres. Skjønner at det kan bli slitsomt å forklare det samme om og om og om igjen.
SvarSlettHmm, har ikke fått årets første utepils ennå, jeg - må vel få ordnet det snart;o).
Dere får nyte våren og hils Thea.
klem;o)
Dere vet det, at når man har nådd bunnen kan det bare gå en vei!
SvarSlettKan like godt kommentere her også!
SvarSlettJeg tror det er litt som hun første skriver..
Man vet ikke hva man skal/kan si, og da blir det derfor litt... dumt?
Selv har jeg (Elisa) aldri møtt noen med kreft før, så Thea er den første.. Nå har jeg jo ikke møtt henne siden grillfesten i fjor, så jeg er ikke akkurat en av hennes faste venner eller bekjente.. Men ved hjelp av denne bloggen, tror jeg de aller fleste greier å sette seg litt inn i situasjonen, FØR man møter henne/dere.. Sleit selv når jeg møtte Elisabeth på butikken og slikt.. viste ikke helt hva jeg skulle si, så det ble til at jeg ikke spurte heller.. Men etter en flaske vin en fredagskveld, fikk vi luftet ut litt om temaet.. Så det er vanskelig å vite hvordan man skal reagere og ikke egentlig. Hva kan man si? og ikke si?
Mulig det er mange som tenker på akkurat det...
Selv har jeg hatt besteforeldre med kreft, men jeg syns det var vanskelig å snakke med de også om kreft.. Så det er vanskelig å vite hvordan man skal oppføre seg.. Enkelte går rett på sak, som i noen tilfeller er det beste. I andre tilfeller passer det kanskje ikke! Dette kommer jo helt ann på personene som er involvert/har kreft.
SvarSlettOgså om dere er åpne om den, gjør det sikkert lettere for andre å spørre hvordan det går?
Men, det er sikkert lurt med en blogg.. Jeg vil tro det er lettere å skrive ned tankene, enn å si de til enkelte.. og dere kan da velge hva dere skal svare på?
Nå skrev jeg bare tull her gitt!
Lykke til videre:) Hils Thea