Solskinnshistoriene?

Jeg lurer litt på hvor de er..? Hvorfor finner man så godt som ingenting, når man vil finne personene som er blitt frisk etter kreft?
Når Thea fikk diagnosen, ble det sett mye på internett, etter de "solskinnshistoriene", men det prosjektet ble lagt fort på is..Vi er vel alle enige om at kreft bør bli mer opplyst om, og at er et tema som ikke skal være tabu.. Men bør det ikke komme mer frem, at den største prosenten av kreftpasienter blir friske igjen? Vi trenger jo så vist noen historier med en lykkelig slutt!
Og bør ikke de som jobber på de forskjellige kreftavdelingene nevne de litt oftere.
Man trenger virkelig å høre om de som blir friske også! Man trenger å høre om de som kommer seg ut i jobb, uansett om de fortsatt får behandling.
Nå er ikke vi de som har mest erfaring, men noe har vi lært og fått med oss i løpet av disse ukene. Og det som går igjen, er at folk må være mer positiv.
F.eks, noen dager etter at behandlingen var satt i gang, fikk vi beskjed om at den ene cellegift-typen bruker å kødde med balansenervene. De aller fleste må lære seg å gå på nytt igjen.. De som ikke kom under "de aller fleste-katergorien" hørte vi ingenting om! Thea er nå i uke 14 på behandlingen, og til dags dato kommer hun seg fra a-å ved hjelp av beina sine.. Det går jo uendelig sakte, og vi skal vel ikke skryte av at det går uten hjelp innimellom.. Men hun går av seg selv!Bør det ikke fokuseres på akkurat den biten da, istedet for å riste på hodet å si "hvorfor bruker du så mye energi på en liten ting"?
Jeg tror jeg kan si, uten å være borti dette selv.. alle vil gjerne ha litt privatliv. Gjerne ta seg en dusj, uten å måtte ha hjelp. Dette har vært Thea sitt eneste mål om dagene.. Privatliv nå om dagen er ikke eksisterende, men dusjingen, den tar hun på egenhånd. Grunnen til at hun får til dette, er at hun har vært 100% innstillt på det også! Nå begynner det å tære på kreftene, og kampviljen er ikke like sterk.. Akkurat det kan de fleste forstå godt.. dessuten er det vel ikke så mye som ett gram fett på kroppen lengre, og da blir det meste hardt å få til..
En annen ting, nokså uvesentlig for de fleste, men likevell unødvendig og kjipt for den det gjelder.. Ganske tidlig begynte Thea å miste litt hår.. det var ikke snakk om store hårklaser, men det begynte å løsne litt.. En slengkommentar noe lignende som dette "du kan bare barbere det bort med en gang, de faller jo av nå uansett" fra en vikar, og dermed barberte hun hodet.. I ettertid fikk hun vite at det kunne ta lang tid før alt falt av..Ok, så er ikke det å barbere håret det verste som kan skje oss. Men for en jente, har jeg skjønt at håret er en ganske viktig ting..
Vel, det jeg skulle fram til om alt dette.
Vi vil høre om de som kommer seg greit gjennom behandlinger, de som er friske, og vi vil ha mer positiv snakk! Ikke alt som kan gå galt, alt som kommer til å skje osv.. Alt som kommer til å skje, det finner vi uansett ut av, når det skjer! De fleste har nok å tenke på, om man ikke skal bekymre seg for andre ting vil komme også!
Det var altså utfordringen for neste uke! Vær mer positiv folkens!! Ikke tenk på alt som ikke bra, og alt som kan skje om en mnd!

Forøvrig, så har helga bestått av fiske og pils.. Men å slappe av utenfor sykehuset for tiden, er håpløst. Alle sammen vil helst være hos Thea, selv om stabukken selv ikke kan innse det..
Man merker at alt er tungt for tiden, for Thea sin del. De er flere dager der hun kunne tenke seg å ikke våkne dagen etterpå, enn de gode dagene.. Men som sagt, det er 4 uker igjen, energien og kreftene er fraværende, og hun er rett og slett "gåen".. Men 4 uker nå, så får vi henne hjem, for å fylle opp både energien og ikke minst få litt fett på kroppen.. Så de gjenværende ukene skal nok gå greit de også:)
Ha en fin uke, og nyt solen dere som får beholde den!