mandag 21. september 2009


I dag prøver jeg å banke den teksten inn i hodet mitt! I går hadde jeg fått nok, og da er det veldig tungt å begynne på ny uke.. Lei av alt, og tålmodigheten var slutt.. Men hva hjelper det om man er lei og sliten?
Fortsette må man uansett.. Jeg tenker vel for ofte på hvor lang tid dette tar, og glemmer å ta en dag om gangen.
Jeg savner livet mitt!
Ha en fin uke, og nyt følelsen av å gå på jobb, det sosiale, og en frisk hverdag!
Jeg venter på at det skal bli min hverdag igjen også!

4 kommentarer:

  1. skjønner godt at du savne livet ditt slik det var....men glem aldri at du forsatt er den samme jenta...det er sykdommen og behandlingen som setter deg i den situasjon.
    Å ha tålmodighet er en kunst...

    -Tålmodigheten hjelper den syke så tiden ikke blir for lang, og den friske så tiden ikke blir for kort. La dem ta fra meg hele verden, bare jeg får beholde tålmodigheten.
    Klem Anne.

    SvarSlett
  2. Bloggen din griper meg veldig. Får lyst til å si noe som kan hjelpe, men det finnes ikke ord. Men takk for at du påpeker at en ikke skal ta hverdagen for gitt. Nå skal jeg nyte min. Stå på, jeg heier på deg:-)

    SvarSlett
  3. Ja, livet går i dvale av og til. Alt blir litt på vent og man ønsker bare å få vanlige hverdager igjen. Rart i grunnen, for når man står midt oppe i hverdagene venter man egentlig bare på at livet skal stoppe opp litt. Det er en tabbe som vi alle gjør - higer etter det vi ikke har, det som kanskje skal skje, det som har vært. Når man er igjennom tøffe runder slik som dere er nå, får man endelig tid til å tenke på hvordan man vil leve! Det er noe dere må ta med dere videre, hverdagene kommer igjen og da er det godt å føle at man har lært noe. En helt vanlig middag sammen på tirsdag, gjerne med et glass vin, er like viktig som å glede seg til helga, til ferien, til.... Samtidig vil dere nok føle at det faktisk er godt at ting er "helt normalt" også. At man faktisk går i den samme "fella" igjen og higer etter det som kommer, har vært... Man kjenner seg plutselig litt "normal" igjen og kjenner at livet har kommet tilbake på sporet og at pausen er over! Lykke til med giftemål og behandlinger. Husk at det er i motbakke det går oppover:-)

    SvarSlett
  4. Alt bra med deg?? Noen dager siden sist du ga livstegn fra deg nå... Både her og på telefon! Blir litt bekymra ser du!
    Klemmert fra Arnt!

    SvarSlett