I dag føler jeg at jeg har løpt maraton mellom kontorer..
Først ut var jeg en tur innom sykehuset, litt info om avreise og andre skumle ting...
Så var jeg med ernæringsfysiologen, for å sette opp en "matplan".. Det var altfor lett å miste 20 kg, men ikke spesiellt lett å få de tilbake.. Siden jeg kom hjem har jeg greid å "spise" på meg 6 kg igjen, ja, sånn bortsett fra kortison-periodene da, for da samler jeg nok vann til alle innbyggerne i Bergen! Men nå skal det spises ofte, fornuftig og med ordnede forhold.. Æsj! Matlysten er så fraværende som mulig, så å spise hver 3 time er ikke noe fristende! Nok om det!
En tur innom Nav senere, og åååh, som jeg hater det opplegget der!!
Siden jeg er selvstendig næringsdrivende, og firmaet får inn penger, så har jeg ikke rett på sykepenger.... Det hjelper meg fint lite når de pengene går til lønn for hun som jobber for meg! Men det var vanskelig å skjønne for de firkantete menneskene som sitter der! Så jeg håper de..... tja, det skal jeg ikke legge ut om her;)
Vel, da er det bare å krysse fingrene for at transplantasjonen blir som en vitamin-kur, og at jeg er i jobb i løpet av maks 4-5 uker! Det sa jeg til den ******* dama som satt der også, og hun håpet på det samme!!!? Da måtte jeg nesten le litt, før jeg trampet ut av kontoret!
Jeg blir litt irritert merker jeg... Under induksjonsbehandlingen fikk jeg penger fra Nav, men merket ikke så mye til det.. Pga firmaet, kunne de trekke fra penger i alle retninger,enda det ikke kom inn noe penger på kontoen.. Når jeg var ute av sykehus-senga, fikk til ett samarbeid med Siri, og fikk firmaet på beina igjen, ble det brått slutt på sykepenger....
Det er rart det der, men selv om man er syk, har man faktisk faste utgifter!!
I mars hadde jeg 9 hester.. Nå er jeg nede i 4!! Jeg har heller ikke jobbet en hel dag siden mars, og da får jeg heller ikke noe inntekt! Jo da, det er fint å være syk i ett av verdens rikeste land!
Okei, skal slutte å klage nå:)
For å få opp humøret litt, dro jeg med meg Hans på shoppingrunde:)
Takk for selskapet, selv om du klagde litt vel mye;)
Siden jeg blir beskyldt for å sløve på sofaen, kjøpte vi en sånn fancy stressless(?husker ikke helt hva det heter), men værtfall en sånn som man kan ta opp fotstøtte på, og som man legges ned.. dermed kan jeg sløve i stolen i stedet:)
Formen er ikke noe å rope hurra for om dagen, leddene verker, hodepine, og en feber som kommer å går. Dette hadde nok en sammenheng med kreft-cellene, så vi fikk bare "vente å se".. Har gått litt opp på dosene med medisin, og bivirkningene gjør sitt de også.. Hmm.. Klagingen er tilbake også, merker jeg!
Heldigvis bare en mnd til jeg er klar for jobb da, så kanskje humøret blir bedre da;)
Hei Thea....
SvarSlettMeg igjen:-)
Det høres jo ikke helt riktig ut! Tror nesten ikke det jeg leser! Det er helt høl i hodet at man skal bli rammet økonomisk i tillegg når man får en slik alvorlig diagnose! Har du egen sakbehandler , som gir deg råd og for å hjelpe deg , slik at du får det du har rett på? Reglene er kompliserte og veldig vanskelig å forstå....Selv for de som har greie på det.....
Ellers så er det lurt å høre med feks sosionomtjenesten i kreftforeningen. Det er ikke alltid de på Nav kan jobben sin.Det er en unødvendig belastning for deg - at du i din situasjonen skal gå å bekymre deg for hvordan dere skal klare dere økonomisk i denne fasen eller med arbeidsplassen din - selvstendig eller ei!
Blir helt dårlig inni meg over å tenke på hvor lite mange egentlig forstår....ofte kan det virke som de gjør det , men så viser det seg at de ikke har peiling:-/
Anne.
Hei Anne:)
SvarSlettJo da, jeg har egen saksbehandler, men hun er såå etter lover og regler, at der får man lite hjelp!
Jeg viste jo egentlig om dette, lenge før jeg ble syk, at skulle jeg ha krav på sykepenger, måtte jeg ha forsikring.. Noe jeg ikke har selvsagt, for hvem gidder å betale flere tusen i mnd, når man aldri skal bli syk....
Men, det blir helt feil uansett, både måten de behandler folk på, og ikke minst hvilke punkt man må komme under, for å få de pengene!
Nå er det ikke akutt krise for min del, i og med at jeg har en mann som både har fått syke-penger på jobben, og lønn.. men hva med de som er "enslig" og bare har en lønn å leve av?
Lurer litt på hvordan det går med de, om man skulle få en alvorlig sykdom, og lang sykemeldings-periode!
Forsåvidt gjør det jo ett stort innhugg i økonomien til noen i ett par-forhold også, når den ene mister alt av lønn..
Nei, det må noen forandringer til på akkurat dette! Den kampen skal jeg ta etter jul..
Det er så utrolig slitsomt å måtte kjempe mot NAV når man har kamper nok i livet sitt fra før. Der går det på paragrafer og regler - og utmattelsesteknikker. Man skal jammen ha god helse for å bli syk, så lenge man ikke "passer" i systemet.
SvarSlettEllers håper jeg dere har det så bra som mulig midt oppe i det hele, og at dere får ei fin helg.
Klem fra Hestia
God helg til deg også;). Har ikke glemt bloggen min, har bare vært litt "bloggtørke". Har tenkt masse jeg skulle skrive om, men det har liksom ikke blitt noe. Denne helga er hele familien samlet, er koselig det (selv om jentene stadig er på farten);)) Er vel sånn (nesten) med voksne barn;)). Håper dere har en flott helg - og jeg er jevnlig innom bloggen din;)
SvarSlettKanskje det blir et innlegg på meg i kveld på bloggen min;))
klemmer
hmm, "(nesten)" skulle stå etter "med";p
SvarSlett