Til neste år... kanskje?

Preben er, som de fleste kanskje har skjønt, en helt fantastisk mann!
I dag hadde jeg og Siri en samtale, som fikk meg til å tenke litt.
Når jeg var 16-17 år, så var jeg egentlig veldig klar på at jeg ikke skulle gifte meg, stifte familie, eller i det hele tatt forplikte meg til noen.
Når jeg var 17 år jobbet jeg på Island, og hadde egentlig planer om å bosette meg der.
Jeg jobbet døgnet rundt, og det eneste som sto i hodet mitt var å bli god i det yrket jeg skulle ha. Jeg ville bli en virkelig god rytter, og spesiellt når det gjaldt temming av hest.
En tur hjem til nordmøre, i forbindelse med noe familieselskap? kom det derimot en kamerat av min svigerbror, som satte planene mine litt på hodet;)
Vi snakket hele den kvelden, og bestemte oss for å ha litt sporadisk kontakt videre.. For å gjøre en lang historie kort, så tok det en mnd før Preben flyttet til Island:) 3 mnd etter det var flyttelasset på vei til Norge igjen. Det var plutselig ikke så viktig å bli en proff rytter. Forelskelsen overskygget alt! Vi hadde planene klare..

Jeg blir jo 25 år, i 2010.. Før den tid skulle vi gifte oss, fått to barn, starte opp egen stall, og ha en bedrift med arbeid som vi begge kunne leve av.
Som mange har fått med seg, er det kun 1 ting som er nådd.
Egentlig skulle vi ta over ett småbruk nå i september, men da vi fikk diagnosen i mars, bestemte vi oss etterhvert for å legge det på is inntil videre.
Barn var jo også planlagt, men det sier seg selv....
Bedriften er oppe og går, men i stedet for at jeg og Preben jobber, har vi Siri og en annen ansatt! Ikke helt etter plana kanskje... Men den er der!
Vi skulle nå, veldig gjerne ha gjennomført enkelte ting før dette skjedde....
Den drømmen om å bli rytter på elitenivå, har hele tiden vært ett mål, og Preben lot meg fortsette å jobbe mot målet etter at vi flyttet hjem også.. Vi hadde det jo ikke travelt med å gifte oss, få barn osv... I mars fikk vi ett nytt syn på den saken! Og da kan det være litt sent å komme på andre tanker!
Akkurat i denne perioden er det vel egentlig greit, at vi ikke har ansvaret for barn og driver ett gårdsbruk...
Hva er det jeg skal frem til?
Siri ga meg ett godt spørsmål.. Om jeg angret på at jeg flyttet fra Island. At utdannelsen/yrket mitt ble litt mindre intensivt?
Sånn som det var da vi ble sammen, var det uaktuellt for Preben å bo permanent på Island, og det var uaktuellt å ikke flytte sammen med han hjem.
Så jeg angrer ikke på det valget jeg tok da, og jeg ville ha gjort det samme nå også!
I tillegg er vi like forelsket nå, som vi var for 6,5 år siden:)
Noen vil kanskje tenke at det er dumt å kaste bort en karriere for kjæresten.. Jeg gjorde jo forsåvidt ikke det heller, jeg bruker bare lengre tid på å nå målet mitt!
OG en ting vi har lært nå, er at det ikke alltid kan vente til neste år... eller året etter det igjen! Det er selvsagt viktig med en god jobb, sikker framtid og alt det der.. Men det er andre ting som skal til, for å ha ett godt liv også!
Og nå skal jeg gå å vekke min bedre halvdel, som snorker som ett lokomotiv bortpå sofaen:) Han er sliten etter alle monstrene som har tigget godteri på døra vår i kveld!!