Vi reiste hjem i onsdag kveld, med restriksjoner verdig Obama på Norgesreise..
I og med at jeg fikk dra en uke før tiden, pga begravelsen, godtok jeg hver restriksjon, og takket når jeg fikk både munnbind og antibac, medisiner osv.
2 timer venting på Gardermoen, med eget venterom, og ingen beskyldninger om å være narkoman denne gangen! Stadig forbedringer!!
Som jeg skrev i siste innlegget, så hadde vi ikke helt skjønt at Olav var borte.. at vi aldri fikk se han igjen.. Preben var jo riktig nok hjemme, og fikk heldigvis tatt farvel..
Begravelsen ble tøffere enn jeg trodde.. Litt oppkava i hodet fra før også, og det gjorde vel ikke saken bedre.. "dopa" på smertestillende, masse folk, uendelig masse folk.. munnbind og passe ukomfortabel..
Ble sittende oppe på "verandaen" over kirka underetasjen, om noen skjønner hva jeg mener?
Meningen var at jeg skulle komme sist, og dra først.. De fleste hadde fått med seg dette, så det skulle ikke være noe problem.. Jeg var i grunn bare "glad" for at jeg fikk være der..
Men etter at kista var senket (verste som er i en begravelse....) og kondolanse-hilsningene skulle starte, var jeg for sent ute..
Jeg sto allerede litt i bakgrunnen, og skulle gått med en gang, men følte for å vente på Preben..
Før jeg vet ordet av det, står det masse folk rundt meg, og vil gi bort både klemmer og håndtrykk.. Litt blandet om de skulle si kondolerer eller si at de var glad for at jeg var frisk. Akkurat det temaet kunne de spart seg uansett denne dagen. Det handlet ikke om meg, men at alle som var der hadde mistet en kjær venn, eller familiemedlem. Enkelte dager trenger ikke å handle om meg!
Ett lite øyeblikk med panikk, før storebror kommer å redder meg ut..
Tilbake på parkeringsplassen står jeg nok en gang og venter på Preben, som må håndhilse på de aller fleste.. Men han kommer fram til slutt..
I mitt hode lyser det "bakterie-fare!!!", og sliter mellom å gi mannen min en god klem, eller bare dra..
Tanker som egentlig ikke skal være i hodet mitt på en sånn dag.. Og nok en gang får kreften, som nå ikke er her en gang, prege situasjonen!
Nå vet jo Preben hvorfor ting blir som det blir, men det var mange nok som reagerte på at jeg ikke var på dette "etterpålaget"... Forøvrig er dette noe jeg helst unngår uansett... Hvorfor spiser man kake, drikker kaffe, er supersosial og heiser flagget til topp, når man nylig har begravd ett familiemedlem/venn/bekjent... Dette har jeg alltid lurt på...
Uansett, jeg og Fredrik dro "hjem", men Preben måtte i "selskapet"..
Ja, da var det nok fra min egosentriske hverdag..
Hvil i fred Olav..
Den beste faren og svigerfaren man kunne tenke seg..
Sender dere bare en stooor nettklem, og håper det kun blir god helse og lykkelige dager i tiden som følger!
SvarSlettStå på dere vakre mennesker!
Håper vi kan treffes før jeg drar.
Klem fra Tante Hanne (til Preben)
Sterk lesing dette her Thea.....Tragiekomedi på en måte :-)
SvarSlettFor de som ikke har vært borti noe av det du nå må ta hensyn til pga smittefaren - kan det virke underlig og ubegreplig ,men det er jo blodig alvor :-)
Kjempe fint at du fikk delta i begravelsen da Thea !
Hvor befinner dere dere nå da ? Flyttet rett inn i den nye leiligheten ? Håper overgangen sykehus - og hjemme går greit og at dere får dyrket hverandre litt :-))
God helg begge to !
Klemmerpåklem fra Anne
ps: veldig fin kommentar på det forrige innlegget Thea og er veldig enig med deg...selv om vi ikke stemmer på samme parti :-)))
Tragikomedie er beskrivelsen ja!!
SvarSlettHuff.. Nå er jeg kanskje litt vel overstressa pga smittefare, men jeg vil bare IKKE bli smittet av noe unødvendig nå.. Føler på en måte at det har vært nok, om jeg ikke skal gamble med helsa for å unngå fornærma mennesker.. Så da får jeg heller bli sett på som en snobb;) Med munnbind og det hele.
Vi har vel knapt vært hjemme egentlig, kun på natta føles det som. Dro rett bort på Haukeland etter begravelsen og det tok jo noen timer.. Hjemme og sov i natt, og tilbake i dag tidlig:)
Men timene hjemme er gull verdt, selv med litt abstinenser etter div smertestillende;)
Bor for tiden hos broren til Preben, siden leiligheten ikke er klar før mars..
Oliver er forøvrig sykepleier (snart kreftsykepleier:) så det passer fint!
Jeg tenkte egentlig ikke så mye politikk på den forrige kommentaren, så det er sikkert derfor vi var enig der:)
God helg til deg også!!
Tror ikke noen oppfattet deg som snobbete men de fleste forventer at du er frisk etter tranpl.
SvarSlettog siden dere har vært så lenge borte, skulle du vært som før igjen. på en måte!
Det var helst de eldre damene som ikke skjønte dette i selskapet etterpå, hvorfor de ikke fikk hilse på deg noe særlig, og hvofor du ikke ble med på kaffen.
Men det er ikke noe du skal tenke på fine jenta vår:)
Vi snakkes kanskje i morgen, før vi reiser?
Klem klem
Huff så trist det er når noen så kjære forlater en..Håper dere følte det ble en verdig avslutning med begravelsen. Folk skjøner nok at du må være forsiktig, tror ikke du skal tenke så mye på det.....
SvarSlettHåper du får noen rolige og gode dager hjemme fremover, så du får begynt å lade deg opp litt igjen..
Klem!
Jeg tror ikke du skal gjøre folk dummere enn de er, tror nok folk skjønner at du må være forsiktig!
SvarSlettVel, under begravelsen vist det seg jo faktisk at folk ikke skjønte det.
SvarSlettDe fleste forventer at hun skal være frisk.
Tror nok det er mange som ikke helt skjønner hva en beinmargstransplantasjon går ut på.. Både før og ikke minst etter.
Mulig vi skulle forklart det litt bedre på forhånd, men de skjønte vel litt mer alvoret i det nå, så vi slipper flere sånne situasjoner.