lørdag 6. februar 2010

Skumle telefoner og Grand Prix

Nå sitter jeg og ser Grand Prix med blandede følelser.. Sist jeg "så" Grand Prix lå jeg på ett sykehus-rom og var utenfor denne verden.. Karine vekte meg når fairytale ble sunget, jeg hadde ett øye på tvn, og ett øye på "spybøtta".. Gode minner ja!
Jeg håper og begynner kanskje å tro at jeg aldri aldri skal borti cellegift igjen. Den virkningen den har, er virkelig ikke god! Jeg er jo glad for at den fungerer på sin måte, men det følger også med mange ettervirkninger. Den siste kuren spesiellt, har gjort sitt.. Men man lærer seg nok å leve med det meste:)
Men det var jo ikke dette jeg skulle skrive om!!
Uansett, det er faktisk 8 mnd siden GP var på tvn sist, og nå når jeg i skrivende stund er kreftfri, så virker 8 mnd så veeldig lenge siden!
Det siste året gikk både ubeskrivelig sakte, men samtidlig fort.. Jeg husker nesten ikke hva jeg gjorde på fra januar til mars.. Nok om det! Tiden går likevell den, samme om jeg vil det eller ikke:)

Hva har skumle telefoner med dette å gjøre?
Joo, rundt kl 05.30 i dag tidlig ringte telefonen min.. ukjent nr, og da blir den som regel ikke tatt nå om dagen.. Men den fortsatte å ringe, og siden Preben har vært på "stupfylla" i går kveld, regnet jeg med at det var han.. sånn etterhvert..
Men det var det ikke!! De ringte fra sykehuset, for å meddele at min mann hadde vært ute i en bilulykke med firmabilen, og at jeg burde komme ned så fort som mulig! De viste ikke hvordan dette kom til å ende, men det så ikke bra ut..
Fy f***, det var mange tanker som suste gjennom hodet i ett par sekunder, jeg kommer meg inn på stua, og der sitter fredrik og oliver å skåler med champagne, og var slett ikke kjørbar. (Jeg har ikke lov til å kjøre for øyeblikket pga noen medisiner..)
Men fikk etterhvert ringt drosjen, og på vei ut døra springer jeg rett på Preben!! Som hadde sovnet sittende på trappa...
For å gjøre en lang historie kort, så var det en kollega av Preben, og lommeboka hans lå igjen i bilen..
Det så vist mye verre ut enn det var, og det gikk heldigvis bra med mannen!

Men jeg vet værtfall at om det hadde skjedd noe med Preben, så hadde jeg ikke taklet det bra! Tanken på at jeg aldri skulle få snakke med mannen min igjen var helt uutholdelig! Blir helt kvalm bare jeg tenker på det!

I dag har jeg tenkt litt da... Er det så mye verre å dø av sykdom, enn en ulykke?
Jeg vet ærlig talt ikke.. Jeg tror jeg ville ha hatt muligheten til å si farvel, selv om det i utgangspunktet blir like ille. Men å bare få beskjed om at nå er det over liksom.. Det må være helt forferdelig!
Preben derimot mener det motsatte, men så har han kjent dette på kroppen litt bedre enn meg.. Han vil ikke se noen han er glad i bare visne bort, og se at de dør langsomt.. Værtfall er nærmere slutten på livet, enn å være i live.. Om dere skjønner?
Jada, jeg vet at dette temaet ikke skal snakkes om..
Men hva tror du er best og verst av to onder....?

Jaja, nå har vi ingen planer om å "forlate denne verden" riktig enda, noen av oss.. Nå skal vi se ferdig Magnolia (svært kjedelig film forøvrig) og lage pizza! Fint folk spiser sent vet dere;)
Ååh, så glad jeg er for at jeg faktisk kan sovne på armen til Preben i kveld også, istedet for å sitte ved siden av en sykehus-seng.. eller ett annet og verre alternativ!
Det er noe med at "Du vet ikke hva du har, før du mister det"!
Jeg vet veldig godt hvor utrolig heldig jeg er, som "har" Preben.. Men i dag er jeg enda mer glad for det.. En hverdag uten han er utenkelig!

Mens kona sover, danser mannen på bordet:En liten utfordring for meg, og for dere: Les denne bloggen (http://preben-blogg.blogspot.com/)Legg gjerne igjen en kommentar, men viktigst av alt!!! Klikk dere inn og ut av den så mange ganger dere orker:) For mer informasjon:Les bloggen da vel!
Takk for meg!

13 kommentarer:

  1. Å, du skal vite at jeg ble skikkelig skremt ettersom jeg leste ! sitter nå med bankende kropp og er helt skjelven ! Godt det ikke var Preben da - og at det går bra med mannen !

    Har du liksom ikke nok med deg selv nå ? så må du oppleve dette også !
    Du spørr : Men hva tror du er best og verst av to onder....? Da mener jeg bestemt at å se en du er glad i dø en langsom død av sykdom - der du ser personen sakte pines til døde, her er det da snakk om yngre mennesker som har hele livet foran seg er det verste....Sorgen og savnet vil jo være like sterk, men den arter seg vel annerledes. Det kjenner jeg igjen fra å ha opplevd to brødre som døde da de valgte å avslutte livet brått...og en fetter som døde i bilulykke og en datter som jeg fødte for tidlig, mistet også en tante da hun var midt i 40 årene av kreft.Det å se min tante sakte ,men sikkert ble verre og hadde det forferdelig de siste måndene av livet sitt - det var en stor påkjenning .Jeg syns det i utgangspunktet er like vondt uansett å miste noen....Håper jeg ikke må gjennom noe lignede igjen...sorgen er så inderlig vond å bære....den blir jo lettere å leve med med tiden , men den vil alltid være der.....Det kan være grunnen til at jeg nå sitter her og skjelver og merker at kroppen er helt i ulag nå....Det var sterkt å lese det du opplevde i dag.
    Jeg tror jeg har skrevet sitateret tidligere: - en ulykke kommer sjelden alene.
    Nå tipper jeg du steller og duller ekstra med mannen i ditt liv ! :-))Livet er så kjært !

    SvarSlett
  2. Huff.. Var ikke meningen å skremme deg da Anne..
    Ikke var det meningen å "rippe opp" i gamle sorger heller..
    Det var direkte unødvendig av meg! Spesiellt når det faktisk gikk bra.. Det var jo bare snakk om ca 5-7 minutter, til jeg fant han på trappa:/

    Jo da, han blir stellet pent med nå, men tro meg.. Jeg var sinna i dag tidlig, når jeg fant han meget levende, med ei pils i ene hånda, nøklene og telefonen i andre, og halvsov utenfor døra!

    Håper du får/fikk en fin kveld likevell, selv om jeg ødela litt av den.. det var virkelig ikke meningen!

    SvarSlett
  3. Hohoho, vet ikke om jeg skal le, eller grine nå!
    Snakka med Preben i kveld, og da sa han at det ble lenge til neste fest.
    han ble vekt til skikkelig kjefting,gråting og enda mer klemmer. Makan til fyllesjuke liksom!
    Beklager at jeg ikke fikk han inn døra i morgest, men steike ti så dryge han var! Men skal gjøre då neste gangen! Om det blir noen neste gang.

    Det du skriver eller, har eg ingen kommentar til.. Det blir for dypt på en lørdag.
    God helg frøken!

    SvarSlett
  4. Stakkars deg Thea. For en forferdig opplevelse dette måtte ha vært og selv om det heldigvis ikke var så lenge, så er det utrolig hvor mange tanker som rekker å fly gjennom hodet på den tiden. Alt i alt...det er godt han er trygg og hel og at det ikke var så ille med kompisen heller.

    Vet sannelig heller ikke hva som er verst. Min mamma døde for få år siden av en sjelden sykdom (purpura fulminans) og det var ikke lett å se henne svinne bort. På samme tid synes jeg det var godt at ungene fikk se henne en siste gang, selv om ingen snakket om at hun ville dø, selv ikke til henne. Jeg er kanskje mer der at jeg heller til at jeg vil ha muligheten til å få tatt ett skikkelig farvel....

    SvarSlett
  5. Hei igjen....
    Hehe...ingen fare med meg Thea...du "ødela" slett ikke noen kveld.....det var på tide å legge seg og :-)) ikke "uvanlig at jeg får sånne utbrudd :-)) Jeg har bearbeidet sorgen og har lært meg å leve med den...:-))

    Du må absolutt ikke tenke sånn !! Syns det er så flott at du kan skrive om slike ting....

    ps: ja jeg også mener det må være godt å få tatt skikkelig farvel...men hvis lidelsen strekker seg over en lang tid , er en brå og uventet død å foretrekke.

    Hehe, ja det tror jeg absolutt på - at du var sinna :-))

    Håper formen til Preben er bra i dag :-))
    Ha en flott søndag !

    SvarSlett
  6. Fikk skikkelig vondt i magen når jeg leste innlegget ditt. Når jeg kom så langt til at du fant Preben i trappa så sloknet pc'n min. Argh!, gjett om jeg var kapp til å finne frem strømkabelen da;)
    Flott at ting ikke var så dramatiske som man trodde først, men det setter jo litt tanker ig ang. Vet ikke hva jeg synes er best/værst. Har ikke opplevd på nært hold å miste noen jeg er glad i i sykdom (tenker da på mennesker jeg omgåes nesten daglig), men det var jo et sjokk å plutselig miste datteren vår (krybbedød)....
    Uansett - ha ei flott uke;)
    klem

    SvarSlett
  7. Får si aom Anne K, både det at det er bra at du skriver om sånt, og at jeg har bearbeidet min sorg og lært meg å leve med den. Kommer aldri over tapet av datteren vår, men det gjør meg ingen ting å snakke om det. Jeg er stolt av å få ha vært mamma'n hennes den tiden hun hadde her på jorden, og jeg vil heller ikke at hun skal glemmes. ;)
    Ha e fortsatt fin søndagskveld, også gleder jeg meg til flere tankevekkende innlegg fra deg;)
    klem

    SvarSlett
  8. Oi.. Scary start på dagen da!
    Man får seg nok en aldri så liten tankevekker da ja!!
    Håper du/dere har det bra.. og ønsker dere en fin mandag!
    (pst... nysgjerrigheten selv... Sto at Siri har blitt singel på facebook?? stemmer det da..?Hva skjer i såfall med stallen.. Det er vel han som har halve lånet?)
    Lena

    SvarSlett
  9. Huff Thea! Men godt det bare var en misforståelse..hadde nok gitt mannen et spark bak etter at jeg hadde klemt han ihjel!!
    For en ide Preben har fått nå da!! Manfolk og veddemål..men det ser ut som om han kommer til å lykkes! han kan være glad at jeg er hjemmeværende! (God tid altså!)

    SvarSlett
  10. Hei!!
    FOR en start på dagen og på ditt "nye" kreftfrie liv(ikke minst!!!) Selv om det bare varte 5-10 min,så kan jeg tenke meg det var noen laaaaaaaange minutter!!!! Men det var jo uendelig godt at han bare satt dritings i trappa da,huff....;) Trodde faktisk at de sjekka litt bedre opp i sakene før de ringte en så alvorlig telefon til pårørende....men hva vet vel jeg om rutinene på et sykehus??
    Godt du har mannen i god behold,og håper dere slipper billig unna flyttelaset:) Fantastisk veddemål:) (hvis han vinner da...)

    Hmmmm,så var det dette her da,med hva som er
    best og værst av to onder.....Veldig vanskelig spørsmål.....
    Mistet selv faren min av kreft da jeg var ti år....veldig veldig trist(selv i dag,20 år seinere...) Syns alikavel det er godt å tenke tilbake på at jeg kunne klemme han og vise hvor glad jeg var i han før han døde!!
    Mister man noen i en ulykke,vil man sikkert tenke at det var så mye man ville sagt før den man var glad i døde....(ble veldig mye "man" her,men du skjønner vel...he he)
    Uansett hvordan noen dør,vil det nok være like trist...tenker spesiellt på "unaturlig død" da,hvis man kan kalle det det?? Altså at man dør før alderen sier at tiden er inne....(veldig innviklet måte jeg hadde å skrive på i dag da....;) )
    Uansett,min plan er å trekke inn et siste åndedrag hjemme i godstolen etter at jeg har hatt en fin søndagsmiddag sammen med mine barn,svigerbarn og barnebarn(og antageligvis oldebarn også...he he) når jeg er sånn ca 80år:)
    Altså om ca 50 år til.... Hørtes dette ut som en god ide??
    Det er viktig å ha planene i orden....og siden jeg er synsk,så kan jeg se at det er AKKURAT sånn det blir!Og det ser lovende ut for deg og mannen også(ser forresten noen hester og hunder også når jeg ser inn i fremtiden din....:) )

    Dette ble en laaaang og rotete kommentar,men håper det kom noe bra ut av den:)

    Ønsker deg en fin,avslappende uke:)

    Mange klemmer fra Aina!

    SvarSlett
  11. Meget bra svar Aina:) eller, bra svar? Man skal jo egentlig slippe å tenke på sånt da.. På hvordan man vil at våre nærmeste skal dø..
    Men dere skjønte vel poenget her;)

    Uff, det var litt av en start på dagen ja!! Hadde LITT lyst å kverke han utpå trappa der, når jeg var ferdig å være glad for at han var like hel:D
    Det var i grunn Preben sin feil at de ringte meg også da..
    Han var vel ikke heelt med når han var på jobb på fredagen, og så sto det tre like biler MED nøkler i, så han tok den han trodde var hans..
    I den andre bilen, som var ute i ulykken, lå lommeboka hans.. Innvikla, men ambulanse-sjaføren antok at det var Preben, siden førerkortet tilsa det..!

    Det høres ut som vi får en fin framtid:) Jeg liker å ha hester og hunder i livet mitt;) Ååh, bare 3 mnd til jeg kan i stallen nå... Og ikke minst få hjem verdens beste hund:D
    Men det har jo ingenting med saken å gjøre...

    Håper du får en fin og morsom uke du da, og kanskje litt avslappende også:) Det er ganske greit å slappe av innimellom!;)

    SvarSlett
  12. Unnskyld med meg Thea......
    Lena:Om du er så forferdelig nysgjerrig, hvorfor spør du meg ikke direkte?!?!
    Å komme med noe sånt på Thea sin blogg blir for teit.. Spesiellt ang lån og slike ting som overhodet ikke angår deg!

    Og Thea, håper du har hatt en finefin dag, uten fyllesvin på trappa;)

    SvarSlett
  13. Oppdatering Thea!!??

    SvarSlett