1 års "jubileum"?

Jubileum er vel feil å si...
Men uansett, i dag er det 1 år siden jeg satt hos fastlegen min, og fikk høre at jeg hadde leukemi.. Eller ALL, som han kalte det... Hva pokkern er ALL, var min første tanke. Men jeg fikk tidsnok vite hva det var!
Det siste året har gått enormt sakte, og på samme tid ganske fort.
De fleste snakker om at livet blir såå mye bedre etter at de er ferdigbehandlet for kreft.. Jeg kan ikke si meg enig i akkurat det, men kanskje det er fordi jeg føler meg mye mer elendig nå, enn for ett år siden..
Men vi har ikke satt livet vårt på "vent", selv om det har vært en del hindringer å klatre over..Rett etter at vi fikk den dårlige nyheten i sommer, så reiste vi til Spania og giftet oss! En uforglemmelig (og meget uformell) helg, sammen med den beste familien og de herligste vennene våre:)
Vi har kjøpt hus, solgt hus,og ikke minst kjøpt leilighet igjen!
Det eneste vi ikke har fått gjort, er faktisk å flytte til Island i juni (09), som var plana.. Men det var uansett for 1 år, så det kan vi gjøre senere, hvis vi føler for det.
I tillegg snakket vi jo om at det kanskje var på tide med barn (jada, vi skal gjøre alt med en gang helst), men det ble det jo værtfall satt en effektiv stopper for.
Akkurat dette er nok ett litt ømtålelig tema fortsatt, i og med at det aldri kommer til å skje nå.. Men som min kloke og fantastiske mann sier, så er det mange unger i verden som trenger ett godt hjem... etterhvert..ganske langt fram i tid!

Men en person som har gjort dette året mye lettere for min del, er den fantastiske mannen min! Han kan ikke beskrives med ord, men jeg antar at de fleste vet hvor genial han er!!!;)

Okei, nok om det..
Preben har hatt noen tøffe mnd tror jeg.. Eller, det vet jeg! Han er jo sta som en fjellgeit(?!)og skal ikke innrømme noe som helst.. Men jeg ser det jo på han, at han er så utslitt at det faktisk ikke går lengre..
Han har jo gått i snart ett år bekymret seg for hvordan dette skal gå, og når transplantasjonen ble ett faktum, hadde han egentlig ikke mer å gå på! Han hadde tidenes verste julefeiring, og hvor mange timer søvn han hadde på ca 3 uker, var ikke mange tror jeg! Oppi alt dette så døde Olav, og han er nok den som har støttet Preben mest det siste året!
Nå når det nok en gang ble sykehus-innleggelse, så var det verst for hans del egentlig.. Jeg får jo det jeg trenger her, og egentlig var det nesten godt å komme på sykehuset igjen, når man først er dårlig liksom..
Så i går sendte jeg han over til Agnethe og samboeren, mens Tobias kom hit en tur (Den mannen er verd vekta si i gull..hehe;) og da bestillte vi tur til en ukes tur til Thailand for Preben og Tobias. En uke borte fra sykehus, bekymringer og alt annet ansvar..(mer enn en uke kan jeg ikke unnvære noen av de;) Når jeg sa dette til han i dag, så nektet han jo selvsagt, som den helten han er! Men når han sammenligner meg med ett esel, så får han kjenne på staheten min også (og alle vet vel at esel er ett ganske sta dyr?:) Så da var det avgjort, og de drar på tirsdag! Han skjønner jo etterhvert at det bare er å gi seg da.. Enda han vet at jeg ikke gir meg, når jeg først har bestemt meg for noe, så bare må han prøve å lure seg unna, bare for å bruke litt tid liksom! Dramaqueen!

Og, plutselig over til noe annet igjen.. Meg selvsagt!
Siden jeg faktisk har vært "sykemeldt" i 1 år nå, så har jeg ikke rett på sykepenger fra Nav lengre. Nå er det ikke noe videre stort problem, siden jeg har stallen full av hester som jeg tjener penger på, og har en underbetalt lærling;) Men HALLO??!
Hva med de som må betale husleie,strøm,mat,osv OG ikke har ett firma som gir fra seg litt penger!? Skal forøvrig ikke skryte på "firmaet mitt" så voldomt med penger, for jeg kunne ikke levd av det.. Og dessuten merkes det jo på økonomien, når det kun er en konto det kommer inn penger på.. Preben har jo nesten ikke jobbet siden mars han heller.. Som sagt, vi lider ingen nød, og nå som han har overtatt etter Olav så er han ikke nødt til å jobbe hver dag heller, men... Hva med de som må gjennom det samme, er singel, bor alene, har kun en inntekt? Det er jo bare dømt til å ikke gå det!
Hmm.. Det spørs om jeg må bli en aktiv politiker likevell.. Og da skal Nav få gjennomgå!