Dagene går...

Jeg har gjort veldig lite de siste dagene.. Alt er på en måte satt på "vent"..
Jeg er bare forvirret og skjønner egentlig ingenting.. hvorfor behandlingen ikke ble startet med en gang f.eks..?
Har lest litt blogger til andre kreftsyke (det er ikke morsom lesing, og ikke skjønner jeg hvorfor jeg gjør det heller) Men jeg tror jeg trenger litt informasjon.. som jeg ikke fikk med meg når jeg fikk akkurat den informasjonen..
Vel, skal møte opp med bagen min, kampånden, og staheten min, for å bli kvitt svineriet!
Dette har jeg rett og slett ikke tid til! Jeg har en drøm (dagdrøm vel og merke, for nattesøvn er fraværende) om at de finner opp en mirakelkur, som kan gjøre alle kreftsyke frisk i en håndvending.. det er jo lov å håpe!
Uansett, de siste dagene har jeg brukt opp det som er av energi.. ridd min fantastiske hest til en 3 plass på vintercupen i går, ruslet tur i skogen i dag (søndag), snakket med familie og venner ustanselig.. jeg syns ikke det gjør saken noe bedre å snakke om dette.. i værtfall ikke det sammen om og om igjen! Ikke har jeg noe svar til de som spør 100 spørsmål heller, for jeg lurer på det samme selv.
antar jeg har blitt noe klokere i løpet av morgendagen! Men jeg er jo også heldigere enn de fleste, for det ble jo oppdaget mye tidligere enn det vanligvis gjør.. Så litt heldig er man jo da..
Ellers har jeg blitt møtt av folk som tror det er smittsomt.. det er ikke morsomt!!
jeg kom i stallen på torsdag, og alle sammen så ut som de nylig har falt ned fra månen.. ryktet sprer seg fortere enn ild i tørt gress, dette til tross av at kun min arbeidsgiver og en kollega/vennine viste om det.
Det er rart med det, men etter at diagnosen ble stillt, føler jeg meg nesten litt verre ,dette er jo bare psykisk selvsagt! Ikke at jeg orket så mye mer før tirsdagen heller.. hver arbeidsdag har føltes mye lengre enn den egentlig har vært.. Og etter arbeid har det ikke vært energi til å trimme hest og hund. Før jul trente jeg en time før jobb, jobbet i 8 timer, deretter trente hest, hund og jogget en halvtime igjen på kvelden.. etter jul har det meste vært et ork.. Så kanskje jeg skulle tatt turen til legen før.. men som min kloke søster karine sier: prøv å legg fra deg tankene en annen plass, og ikke kvern rundt med de hele døgnet..lettere sagt enn gjort!

Min bedre halvdel(....) preben skulle liksom komme hjem i dag, og da jeg fikk vite det sendte jeg noen varme tanker til sjefen hans.. de varme tankene er blitt iskalde, for nå får han ikke komme hjem før torsdag.. okei, så er det ikke så mange dagene til han kommer uansett, men jeg skulle så gjerne hatt han med i morgen!! jeg har ikke lyst til å gjøre dette alene, selv om det begynner å gå opp for meg at dette må jeg faktisk gjøre alene.. om jeg vil eller ikke!

Dette blir en roteblogg, men jeg prøver å ikke gjøre min søster gal med alle tankene mine, og da må de ut på annet vis:) og det er nok bare mine kjære familiemedlemmer som leser her uansett.. så da velger dere selv om dere vil lese eller ikke!

og for å gjøre karine blid: jeg håper så inderlig at jeg skal få beskjed i morgen om at "du, sorry assa, men det har skjedd en feil her, det var ikke dine resultater! du er bare litt sjuk i hodet" (for det er alle klar over) og dermed får jeg med noen vitamintabletter, og blir frisk som en fisk! det hadde vært noe det!
og er ikke dette positiv tenking, så veit ikke jeg karine!
Men da skal jeg finne senga, og prøve å få et par timer søvn, før marerittet starter for fullt i morgen... om jeg da ikke får en gledelig overasskelse "DU ER MED PÅ SKJULT KAMERA-TV" skulle ikke blitt sinna en gang jeg..
vel,hei så lenge!