I dag er det selveste frøken spysjuk som skriver selv, så lenge det går.
Jeg var jo egentlig meget optimistisk på mandag/tirsdag.. det har snudd seg!
Å få gift dryppende inn i kroppen, er garantert det verste som kan skje med en person. spesiellt når bivirkningene kommer Dag 1!!
de sier at dette kommer til å bli bedre etterhvert, og det må det virkelig..hvis ikke skjønner jeg ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom de neste ukene! Hvordan andre har kommet seg gjennom dette, kan ikke jeg skjønne.. men det er jo egentlig litt motiverende for et konkurranse-menneske å vite at andre har gått løpet før meg, og OVERLEVD! da må jo jeg greie det også?! om jeg bare blir litt mindre plaget av bivirkninger!
Jeg skal aldri mer klage over en forkjølelse, hodepine eller fyllesjuke igjen.. det er bare en bagatell i forhold.
Har i grunn ikke noe nytt å fortelle dere.. av interesse værtfall, siden mamma sikkert har gitt full rapport til hele gjengen for noen timer siden..
Karine har jo allerede skrytt av supermannen min, men jeg mener det:jeg må ha verdens beste kjæreste.. uten han hadde jeg dratt hjem i går.. allerede ved dag 3.. ærlig talt, jeg skjemmes over meg selv, men når man spyr 20 ganger i løpet av dagen, da har man lyst å bare kutte ut brekningsmiddelet....
I dag bestemte jeg meg for at nok var nok.. ikke mer "jeg syns synd på meg selv" oppførsel, med hue oppi spybøtta.. det får bare stå til, det blir, det MÅ bli bedre etterhvert..
Jeg spurte så fint jeg kunne i dag tidlig, om jeg kunne reise i stallen (jeg kunne jo hatt med meg bøtta?) men det var ikke et aktuellt tema. forøvrig er jeg litt glad for at jeg ikke fikk, for en runde rundt korridoren her, så er jeg helt ferdig... men jeg skulle gjerne klappet Birk på mulen en siste gang før han drar til Danmark.. Eller ridd en tur i skogen.. eller eller.. ja, jeg tenker slik hele tiden.. på alt jeg kunne tenkt meg å gjort..
det kjipeste er at ikke får noe dato, ikke engang et årstall engang nesten, på når jeg er ferdig med dette..
vedlikeholdsbehandlingen er på 3 år!! så jeg har jo egentlig årstall, men jeg håper at vedlikeholdsbehandlingen ikke er på langt nær så ille som dette....... men sånne tanker skal jeg ikke tenke.. psykolog sivert sier at jeg kun skal tenke på morgendagen (ikke at den er så veldig oppløftende) og så deretter en uke i gangen.. men det er ikke så enkelt.. jeg går glipp av så mye pga dette.. mirakel-sprøyte, hvor er du?????
Jeg hadde nok ikke trodd at dette skulle bli så kjipt som det er, jeg var jo liksom innstillt på at jeg skulle ri Birk på kåringa selv i mai, før innleggelsen.. Jeg begynner jo å skjønne at dette er hardere saker (myyye hardere) enn jeg hadde forestilt meg.. snakk om å bli slått i bakken med et smell!! men dette kan jeg for selv, og jeg er fullt klar over at jeg ikke tok det helt alvorlig. for øvrig har det ikke helt gått opp for meg enda, hva jeg faktisk skal gjennom..
Men når er det nok SYTING! de bloggene som kommer i framtiden skal være skrevet av en mindre selvmedlidende pasient.
Hei du! Jeg er sikker på at vedlikeholdsbehandlingen ikke er så ille som det du holder på med nå. De som reagerer med kvalme på cellegifta får det sikkert verst i begynnelsen, kroppen er jo ikke vant til det vetu. Og jeg syns du virker så utrolig positiv til dette, du har pågangsmot! Selv var jeg veldig negativ i starten, så det er beundringsverdig. Men jeg syns også du har full rett til og synes synd på deg selv iblant! Du er skikkelig heldig som har din familie, og kjæresten din som støtte;) Jeg var også så heldig at familien stilte opp hele tia. De er kjekke å ha;)
SvarSlettVi er helt enig med hun over her! du har lov til å syns synd på deg selv nå! det er også lov til å være frustert (selv om det ikke trenger å gå utover telefonen hver gang.. de koster masse penger vet du..hehe)
SvarSlettstå på lillesøster, og bli fort frisk.. vi trenger barnevakt vet du;p har en liten sebastian her med kolikk, som savner tanta si!!
klem klem fra elisabeth!