Tøffe dager for min kjære

Det går litt som en karusell her om dagene. Thea hadde en realativt fin helg, var oppe å vandret, leste og svarte på mailer og var i kjempehumør. Hun har jo forsåvidt vært i et beundringsverdig godt humør de siste ukene! en del tunge tanker de første dagene, også var det nok! hun bestemte seg for å være positiv og glad så lenge dette skulle stå på.
Men i går ble ting litt forandret her.. Håret som har vært litt "løst" siden før helga, faller nå av bare man tar på det..
Dette er verre enn både hun og vi har trodd det skulle bli, og i går sleit hun veldig med dette..
Hun forbannet kreften,cellegiften, sykehuset, og ikke minst meg, for at jeg sa at håret hennes ikke betydde noe for meg.
Dette trodde hun ikke noe på, og jeg fikk beskjed om å gå! Man blir litt fortvilet og rådvill, og vet ikke helt hva man skal gjøre..
For det første er ikke Thea en person som er sint uten grunn, sur og irritert er hun ALRI, da hun mener at det er bortkastet tid.. det andre er at hun er meget stabil i humøret. For skal du få henne sint, må man virkelig gjøre noe ille.. Hun har blitt forbannet på meg en gang i løpet av 4 år, uten å nevne grunnen her...
I går kveld hadde vi en lengre samtale med en sykepleier, som gjorde godt for henne, for oss begge egentlig....
Sykepleieren mente at hun ikke hadde hatt noen spesiell reaksjon på at hun er SYK,og at dette er ikke noe som går over av seg selv, og det vil ta tid. Thea har hørt det, godtatt det, og har tenkt at dette er greit. ikke noe problem! ikke noe å ta på vei for liksom...
Så det er nå reaksjonen kommer, og det er noe hun må gjennom.
Thea har jo hele tiden ville vært like sprudlende og glad som ellers, men som sykepleieren sa, så har hun LOV til å være sint, lei seg, fortvilet og ikke minst lov til å legge seg ned å være syk!
Å være en sprek 24 åring, som har trent hardt i mange år, er det klart at overgangen har vært hard. Kroppen skal gjennom en tøff behandling, og det merkes! Å ikke få gjøre hva man vil lengre, fordi kroppen ikke greier det, er også en nedtur. En nedtur som hun har lov til å ha!
Vel, skal ikke skrive noe særlig mer i kveld.. Det er bare for å oppdatere litt, siden Fredrik av en eller annen grunn greide å slette noen av innleggene.. er det ikke det ene, så er det helt klart noe annet.
En ting til må nevnes her.
I fjor på Island, jobbet Thea sammen med ei jente fra Bergen. På lørdag fikk vi besøk av henne og typen Jørn. Siri og Thea har hatt litt sporadisk kontakt siden de kom hjem. litt meldinger og truffet på hverandre på litt større stevner.
Siri hadde funnet denne bloggen, snakket en del med Thea på telefon forrige uke osv.. I helga skulle de hente en hund på bjerke, og stakk derfor innom for å besøke Thea. Uten at vi engang har nevnt det, får vi beskjed om de tar med seg de 3 hoppene hjem, og Siri skal stelle og ta ansvaret for dem til Thea kan gjøre det selv!!? dette gjør jo unektelig dagene mine lettere, når jeg slipper den halvtimen med kjøring for å se til de hver dag! vi fikk uansett ikke lov til å si imot henne på dette, så hestene ble med nedover!
Disse to er jo noen vi virkelig ikke har tatt med i "støtteapperatet" vårt, men som bare kommer inn fra skyggen.. etter å ha jobbet sammen i kun 3 mnd, og ikke hatt mer kontakt en knapt en gang i mnd i ettertid, viser det seg at Siri er en av de som stiller opp mest, både på den psykiske delen og den praktiske, som vennine! Så tusen takk til Siri og Jørn, som bare bestemmer seg for at - dette er noe vi vil være med på!! Jørn som faktisk aldri har møtt Thea før engang, stiller opp! Dette er snakk om 2 sporty og veldig veldig sympatiske personer, som vi er ubeskrivelig glad for å bli bedre kjent med!
(må vel nesten nevne at hele familien virkelig stiller opp! alle på hver sin måte. Storebror Fredrik har virkelig vist seg å være tittelen sin verdig, det samme med de to andre storesøstrene også! jeg skal ikke nevne alle, men vi vet alle hvem som er med på dette. det er vel ikke til å komme unna, at dere alle er like mye verd! en virkelig sammensveiset familie, som jeg er glad for å komme inn i:) og en aldri så liten takk til fattern, som snekrer og pusser opp huset vårt, uten engang å bli spurt om det)
Men da skal vi ta kvelden her, og håpe på en bedre dag i morgen! selv om det er LOV til å ha en dårlig dag.
Hilsen Preben og en sovende Thea