skrekk og gru! Blodprøvene viste at jeg er klar for påfyll av diverse gift snart.
Men jeg lever i troen om at dette skal gå greit. Hvorfor skal det ikke det egentlig? Jeg er tross alt ferdig med det verste..
I dag har jeg hatt en dag nesten helt alene, Preben dro på fisketur sammen med Tobias og Varg i går. Elisabeth og lille Sebastian kom hit i går, og storesøster har ett "prosjekt-fete-opp-Thea" på gang.. Men vi hadde en hyggelig kveld, selv om matlysten ikke er på topp, og jeg er konstant sliten. Men det er ikke til å unngå at en liten uke hjemme har gjort underverker med humøret mitt:)
I dag tidlig måtte Elisabeth og Seb over til Olav igjen, siden en liten en har fått feber og omgangsyken.. Stakkar liten, jeg føler med han.. Men vil ikke bli smittet!
Så i dag har jeg nesten hatt følelsen av å være litt alene.
Jeg og Preben er ikke vant til å være sammen 24/7, så det var godt å få litt tid fra hverandre tror jeg.. Og privatliv og alenetid er mer eller mindre fraværende på ett sykehus.. Riktig nok har jeg en storebror som går hjemme og vokter over meg, men han er jeg så vant til, at jeg nesten overser han:) Jeg sendte han ut en tur i kveld for å handle, med en laaang handleliste.. Det tok han ca 10 minutter, så sto han i døra igjen..... Men snill er han nå da:)
I morgen drar jeg og Preben på hytta til Olav, om formen min stiger litt.. Hytta er jo forøvrig 25 minutter unna, med bilvei helt fram, så jeg skal være temmelig dausjuk om vi ikke drar!! Så nå tar vi en helg bort fra "virkeligheten" uten tv, data, avskrudd telefon, før vi begynner på neste etappe..
Ha en flott helg folkens!
Hei :-) Jeg har fulgt med på bloggen din (deres) en stund nå. Jeg syns du har utrolig masse pågangsmot og viljestyke (etter det jeg har lest).
SvarSlettDet er vanskelig og holde mot og håp oppe når man er syk. Det vet jeg selv, siden jeg har hvert syk i snart 4 år, og jeg er 17 år (langt ifra så alvorlig som kreft). Men det er og være syk over en lang periode, som gjør at mange vennskap, aktiviteter og skole blir avsluttet, er like vanselig uansett. Men det jeg egentlig skulle skrive til deg var ett "tips" som har gjort masse for meg! Jeg lager en boks, og i tunge (eller lyse, for den saks skyld) stunder putter jeg ting som minner meg veldig om sykdommen oppi der. Jeg er nå på bedringens vei, og hadde min siste tur på Rikshospitalet i juni. Så i slutten av sommeren, er jeg (forhåpentlighvis) mye, mye bedre! Da har vi tenkt å dra ut til havet og sende boksen med "sykdommen" oppi vekk. Som et tegn på bedre tider! Når jeg har hvert sengeliggende i flere uker og månder av gangen, har dette hjulpet meg, ihvertfall noen ganger :-) Dette ble en lang kommentar, men.
Stå på vidre! Du virker som en jente som fortjener kun det beste vidre i livet. Men når det kommer vanskelige tider, er jeg sikker på at du klarer det!!
Med vennelig hilsen Marta.
Kos dere på hytta, hvis dere kom dere avgårde:)
SvarSlettHytte og hytte da.. Like stor som leiligheten min værtfall:)
Håper formen er kjempebra, og at du er fit for fight igjen:)
Lise
Hei Thea og Preben.
SvarSlettHåper dere kom dere på hytta. Og at du Thea har fått hvilt, samlet krefter og at formen har blitt bedre....
Ha forsatt en god sommer!
Anne
Takk for kommentarene igjen:) (føler jeg gjentar meg selv om og om igjen....)
SvarSlettAnonym: Det var ikke dumt! Tror jeg må ha en stor eske... Krysser fingrene for at du blir helt frisk i sommer (selv om jeg ikke vet hva det er) og kan begynne ett nytt friskt liv:)
Vi kom oss på hytta, og har hatt en kjempefin helg.. Ladet litt ny energi og vært skikkelig usosial:)
Ha en flott sommer dere også:)