Nå er ikke jeg noe særlig til å løpe på fjellet, og hvis man går bortover gata her med en chihuahua i bånd, skal alle snakke med deg.. Passer meg dårlig!
I tillegg har jeg en kjempebarnslig samboer, som nekter å gå tur med Casper! Det er vist så flaut....
Det som irriterer meg litt, er at det bildet vi fikk av Casper (bildet på en annen blogg lengre nede) så er det jo en annen hund.. Når man faktisk betaler endel for en "vare" forventer man egentlig å få det man har valgt ut.. Men men, hunden er jo tøff likevell den, men kanskje ikke helt noe utstillingsobjekt!
Varg derimot, kan bli luftet av Preben og er den jeg valgte ut fra dag1
De to guttene dro på fjelltur igjen, og siden jeg ikke "følte" for å være med, ble jeg og Casper overlatt til oss selv.. For første gang siden forrige lørdag var jeg helt alene igjen, men denne gangen gikk det mye bedre. Kommer seg stadig dette..
Ut fra størrelsen til en chihuahua, tror man jo at den ikke trenger så mye mosjon.. Men der tar man altså feil! Siden jeg hverken går fort om dagen, og ikke føler meg helt komfortabel med å hilse på nye folk, (og hvis man går tur med en chihuahua, er det garantert at 99% av de man møter stopper for å snakke med deg/hunden)derfor kom Siri meg til unnsetning. Hun sleit ut masedyret, og etterpå fikk hun hjelpe meg å velge ut hundeklær:) Gjett hvem som valgte "bad hair day" vesten til Casper....
Når vi kjøpte Casper, fikk vi med et gavekort på 800,- fra en nettbutikk i England.
Så nå kommer det første, og nesten garantert siste "outfit" innlegget på denne bloggen
Og dette er ikke noe:vil ha, må ha, men har bestillt!
Først ut: Vargs nye klær:)
2 av Casper sine nye klær.. legg spesiellt merke til teskten på den rosa... Må jo stå i stil med eieren sin liksom...
Okei.. nok hundetull..
Var "innom" sykehuset i går, fikk oversikten over syklusene og sånn.. Joda, jeg fikk den helt i starten også.. men altså, det er ikke så greit å huske hvor man legger ting!
Jeg har bestemt meg for å beholde bloggen enn så lenge.. Etter en kommentar fra Anita, (en av mine faste,kjære,ukjente lesere) som inneholdt noe om livet utenfor sykehuset og slikt..Så kanskje det er på tide at jeg skriver om faktisk akkurat det.. Livet mitt utenfor sykehuset.. Jeg regner med at det blir nok av utfordringer framover også, men jeg håper at bloggen min fra nå av kan handle om litt hverdagslige ting.. Men jeg lover ikke at det blir kun nye bloggoppdateringer med innhold som "livet er herlig, sola skinner og ingenting kunne vært bedre!" For i følge syklus-planen min kommer ikke livet til å være en dans på røde roser de neste 3 årene! Ha en fin kveld/natt/uke:)
Så koselig at du nevner meg da;o). Som du kanskje ser på bloggen min, så greier jeg jo ikke å holde meg borte herfra. Blir vel kanskje litt mindre når jeg drar på ferie til nord-norge til uka;o))))
SvarSlettSå herlig de klærne til Casper var da:o). Må innrømme at jeg gjerne kunne tenkt meg en sånn hund, synes de er søte. Men jeg vet av erfaring at det er en del jobb med hund, regner med at det gjelder uansett størrelse.
Gleder meg til å følge bloggen din/deres videre.
klem
Hei.
SvarSlettAller først, takk for at du setter pris på kommentarer fra helt vilt fremmende:-))
Virker som du så smått har begynt å venne deg til livet utenfor...Kan nesten lese i bloggen at humøret er på vei opp??:-))
Det må være slitsomt med alle de telefonene dere fikk i helgen...håper det avtar - skjønner jo at dere har mange venner og bekjente og at de lurer fælt på åssen det går med deg , men ærlig talt burde enhver tenke litt:-)
Man blir jo helt stressa av at telefonen ringer i ett sett....For meg har det vært livsviktig med ro og hvile....en indre ro har vært med på å styrke immunnforsvaret mitt.
Nå vet jeg ikke så mye om akkuratt din type kreft og dens typiske senskade....er du heldig så kommer du fra det uten noe men:-))
For min del er mas og stress noe av det værste jeg utsatter meg for...
Håper du får skikk på han derre Casper da:-)
Og at formen blir bedre og sterkere for hver dag.
Gledre meg til å lese om deg og dine på veien til å bli frisk!
PS: tror egentlig du er veldig pen selv om du ikke føler det slik selv akkurat nå....syns du skal være stolt av deg selv jeg Thea....
Klem Anne.
Til nå har vilt fremmede personer, som du og Regine bl.a greid å forklare noen av de 1000 tankene jeg har i hodet til en hver tid, mens de jeg har rundt meg blir rådvill når jeg nevner de.. så jeg setter veldig pris på sånne kommentarer fra vilt fremmede:)
SvarSlettTelefoner er på en måte greit å få, men ikke når det er fra folk jeg ikke har snakket med på 4 år og lignende.. De ringer/sender sms mest pga nysgjerrighet..
Humøret er helt klart stigende, det er utrolig hva noen dager hjemme kan gjøre, enda jeg ikke har gjort noe annet enn sofasliting...
Jeg føler meg kanskje ikke helt vel enda, uten hår osv.. Men det blir vel bedre etterhvert, det er sikkert bare nok en ting jeg må venne meg til!
he he, Casper får ha et feriehjem hos oss vettu;o)))
SvarSlettJa....jeg vet at livet kan føles/er urettferdig og man tenker hvorfor akkurat meg....kunne jeg ha gjort noe anneledes...osv , men nei det er nok helt tilfeldig...men når det først har skjedd så må vi nesten bare si; ja dette skal jeg klare og leve og gjøre så godt man kan.
SvarSlettDet er vel ikke annet si...jeg er ikke en person med mange drømmer og forventninger - for livet har vel på en måte vært litt for usikkert og mye motgang, men jeg kan alikevel påstå at jeg har vært heldigere enn de fleste...
Sofaen er godt å ha den:-))
Det som kan føles ille nå er nok at du ikke kan forutsi hva som skjer i tiden framover...
-Uvisshet er den mest pinefulle av alle påkjenninger.
Klem......(føler meg riktignok ikke helt fremmende lenger:-)
Oi! Man får jo vite mer av å lese bloggen her nå, enn på telefon. Jaja, Thea har jo ikke på telefonen sin da men:)
SvarSlettTil dere som skriver her: så godt det er å se hvor hyggelig alle sammen er! Så vidt jeg har skjønt, trenger man vist ikke være så greie når man gjemmer seg bak en data.. Men de som holder til her innpå, er flotte mennesker ser det ut til!
Enda bedre er det å se at noen greier å forklare litt når alle de håpløse tankene til Thea dukker opp... Som hun skriver selv, vi som er "nærmest" blir litt fortvilet og rådvill av det.
Så igjen, takk skal dere ha:)
Gir du meg skylda for Bad hair vesten? verste eg har hørt!!:)
SvarSlettDet er så kjekt å kunne tilbringe litt kvalitetstid sammen med deg igjen:)
Og du har ingen grunn til å gjemme deg innendørs, hvis du kan gå ut! Du er like søt nå som tidligere! bare så det er sagt...
Super jente, super blogg! Kom inn på bloggen din via Regine sin, og ble helt bergtatt av deg og dine. Det samholdet dere har, omtanken og forståelsen for hverandre.. Enestående. Har selv som pårørende vært ute ei og anna vinternatt kan man si, uten at jeg vil påberope meg å vite at jeg vet hvordan du/dere har det. Det jeg KAN si er at alt er normalt, alle tanker, følelser, stemninger og redsler- ingenting er "merkelig" og alle tenkte tanker er kun det, tanker. Ønsker deg og dine masse masse lykke til fremover, kommer nok til å¨fortsette å lese jeg ja!! Klem fra havgapet (selfølgelig; Baillsuinn!)
SvarSlettGlemte i farta igår å nevne Regine....ja har du sett på maken til jente!?
SvarSlettHun er helt suveren og har en så flott personlighet....hun har en unik innstilling som jeg tror har bidratt til at hun har kommet så langt hun er i dag.
Storesøster: tusen takk for hyggelig tilbakemelding til oss som kommenterer her på bloggen!
Det kan nok være enklere å forholde seg til noen du ikke er følesmessig knyttet til enkelte ganger....det kan være en måte å beskytte seg på....
Ha en fin dag så godt du kan Thea.
Klem
Anonym Baillsunder:) hvis du leser dette da.. Tusen takk for en hyggelig kommentar:) Kjekt å "se" flere nordmøringer her.. Og baillsundere er jo det beste folkeslaget på møre da..hehe
SvarSlettAnne: Du har helt rett ang det med Regine.. Bare måten hun takler dette på, er beundringverdig. Også med tanke på alderen.
Men ut i fra den første kommentaren du skrev, på "solskinnshistorene" vi etterlyste, virker du som du har gått igjennom nok selv! Likevell greier du å skrive til andre kreftsyke, og komme med råd. Det vitner om en ganske sterk person det også!
Ellers sier jeg meg bare enig med Karine! Jeg er overassket over de hyggelige kommentarene jeg får.. På internett er det slettes ikke alle som er like greie!
Hei Thea og Preben. Har egentlig fulgt med på bloggen deres nesten fra starten, men har ikke fått meg til å skrive noe.
SvarSlettNå er det derimot kanskje på tide.
Jeg syns du er en knalltøff jente, ingen tvil om det.
Jeg håper bare du vet å sette pris på din kjære.
I sånne situasjoner kan det være lett å glemme de som betyr noe, og kun konsentrere seg om sitt eget.
Den dagen du blir frisk kommer, og da vil du nok gjerne fortsatt ha din samboer.
Så et velmenende råd, er å se litt bort fra sykdom og deg selv, og vis din kjære at han betyr noe. spesiellt de dagene du er i form til det, kan det være lurt å bruke litt energi på mannen du har ved siden av deg.
Håper du ikke syns dette var for frekt, men vi som ser dette på utsiden, og ikke kjenner dere personlig, ser fort prioriteringen ligger. Derfor var det bare ett råd jeg kommer med, sånn at du skal slippe å gå gjennom resten av behandlingen alene.
Håper du får en fin periode framover..
Vel, jeg som samboeren til Thea syns dette var frekt.. Og egentlig ganske unødvendig!
SvarSlettMulig jeg har piggene ute til alle som prøver å være frekk, men det får så være.
I en sånn situasjon Thea er i nå, skal hun ikke behøve å bruke energi på en voksen mann, for å styrke egoet hans! Kommer man seg ikke gjennom denne perioden pga oppmerksomhets-trangen, da er man jammen ikke voksen nok til å være i ett seriøst forhold heller!Det er nå min mening da.. Dessuten er Thea en person som tenker på de fleste, før seg selv, både tidligere og nå. Så hun gir meg mer enn nok oppmerksomhet, ingen fare for det;) Og de dagene som er gode, skal brukes på positive ting ja, men hun skal som sagt, ikke bruke energien sin på egoet mitt. Den energien skal hun bruke på å bli frisk!
Hei Preben!
SvarSlettSyns det var flott du sa i fra , syns du rett og slett reagerte helt normalt - som enhver omsorgfull partner ville ha reagert! Fikk en vond følese da jeg leste kommentaren,og syns dere burde ha vært skånet for sånne råd...Det må føles avstøtende...Ekte kjærlighet overvinner alt!
Thea : ja jeg kan jo ikke nekte for at jeg har gått gjennom litt av hvert....men jeg har hatt mange år på meg å bearbeide sykdommen- kreft har vært en del av nesten hele livet mitt...vet ikke om noe annet...men har jo vært frisk siden avsluttet behandling...går til årlig kontroll på Radiohospitalet.Du og eks.pl Regine derimot står midt oppi det...
Jeg har alltid ønsket å hjelpe andre kreftsyke- især jobbe med kreftsyke barn....tok utdannelse som barnepleier...men som jeg nevnte tidligere har jeg tre jenter som kom "som perler på snor":-)
Da hadde jeg mer enn nok å gjøre her å hjemmefronten:-)) Nå er de så store at de ikke trenger mammaen sin så mye lenger:-))
Så nå som jeg har oppdaget internett(sent ute jeg) har jeg kommet over noen blogger som igjen har ført meg hit til din blogg...
Jeg kunne forsatt føle smerten på kroppen...og kjente meg så godt igjen...Så egentlig gir dere mye tilbake...dere er utrolig dyktige til å sette ord på hva dere går gjennom.....
Syns det er flott at dere kan si ting rett ut når dere syns det er upassende ..ingen liker å bli påtvunget råd!
Klem
Anonym:tja.. vet ikke helt hva jeg skal si.. Like greit at Preben svarte på den, for det er jo han som får "lide" for at jeg er syk..
SvarSlettSå dumt at folk ikke kan velge selv om de vil ha kreft eller ikke, bare for å være sikker på at man får beholde kjæresten.. Men vi kommer nok gjennom dette også:) Og ingen kødder med Preben for tiden, det fant flyvertinna oss ut av, på en ganske utskjellt måte...:)
Anne: Vel, bedre sent enn aldri. Vi er værtfall glad for at du fant fram til bloggen vår:)
Har hørt noen tidligere kreftpasienter som vil hjelpe andre som har det nå.. Syns det er imponerende at folk oppsøker ett sånt "miljø", men det er helt klart bruk for å de som har erfaringer. Det er endel som sykepleiere og leger ikke kan forklare, som tidligere kreftpasienter kan svare på..
Jeg understreket tydeligvis ikke godt nok at det ikke var frekt ment! Men enkelte kreftpasienter er veldig selvopptatte, så jeg rådet deg,Thea, til å tenke over hvordan du vil dagene skal være bare. Riktig nok kan man ikke tenke seg frisk, men man kan gjøre noe annet enn å bare tenke sykdom og seg selv. Dagene vil i værtfall bli mye bedre av det!
SvarSlettOg liker dere ikke rådene folk gir dere, er det jo bare å overse dem ";)"
Hah, det ser ut til at du blir oversett nå..
SvarSlettRart det der, at enkelte bare måå ha siste ordet i en sak, enda folk egentlig ikke bryr seg!
Hei Thea! Håper det går greit om dagene og at formen og humøret er stigende. Formen kommer vel sakte, men sikkert. Husker da jeg skulle komme meg opp etter det verste, det føltes som en evighet. Siden du har hunder nå er det vel en fin anledning til å gå seg noen korte turer i blant om du er i form :)
SvarSlettVeldig spent på hvordan det går for deg fremover. Sjekker innom hver dag. Har du begynt på cellegift igjen eller? Selv har jeg begynt på vidaza i dag(hmm, skeptisk).
Setter pris på alle de fine ordene dere kommer med angående meg. Dere må huske på å rose dere selv også. Anne, som alltid gir så gode råd. Og du, Thea, støtter meg jo like mye du også ;)
Forresten så likte jeg ikke rådene til denne anonyme her. Hva om du heller prøver å sette deg inn i situasjonen til en kreftsyk? Selvopptatte? Når man har en blogg om en sykdom er det jo nettopp det bloggen dreier seg om. Men hvem vet hva som foregår bak kulissene? Det er så mye mer enn sykdom. Men selvfølgelig er det jo sykdommen som tar hovedfokuset, noe annet ville vært unaturlig. Kanskje noen har en sykdom en ikke kjenner så godt på kroppen, men Thea(og jeg) har faktisk en sykdom som tar opp hele hverdagen vår. Man kan heller ikke ta hensyn til alle andre hele tiden heller, men de nærmeste er jo de vi tar mest vare på! Og det er jeg sikker på at de er enige i.