I tillegg sviktet kommunikasjonen mellom meg og Preben noen dager, og vi ble satt litt på prøve. Han sliter med å forholde seg til dette, og vet ikke hva han skal gjøre.
I går fikk vi uventet besøk fra Jon, som er nevnt tidligere.(blogginnlegg 26 mai)
Han vet hvordan det er både som pårørende, og hvordan det er å ha en kreftdiagnose. Så han kan sette seg inn i begges situasjon. Han og Preben hadde en "helaften" ute, og det var en kveld han virkelig trengte.
I dag var vi mer på nett, og har hatt en fin dag sammen:) Vi har gjort litt "kjæreste-ting" som vi aldri har hatt tid til før.
Og ikke minst: Jeg har ridd min nye hest i dag!! For første gang siden... 9 mars! ett halvt år faktisk:o
Det ble riktig nok ett par runder rundt ridebanen i skritt og tølt, og etterpå var jeg helt gåen. Men jeg skal love det var verdt det, både for motivasjonen og humøret mitt!
Vi skal forresten på sykehuset på torsdag, og håper å få ett skikkelig svar da!
Det verste man kan oppleve, er å se sin kjære ha det vondt. Den fysiske smerten kan vi bare hjelpesløst se på, mens den psykiske kan deles.
SvarSlettJeg håper du deler tanker og følelser med din mann Thea, både for din egen del og hans del.
Det vil bare gjøre dere begge godt.
Ikke steng andre ute, du trenger all den hjelp og støtte du kan få i tiden fremover. Det nettverket du har rundt deg, ut i fra det jeg leser, skal brukes for hva det er verdt! Ikke vær for stolt til å si at du er redd, lei, sliten og at du trenger litt hjelp og støtte!
Lykke til videre unge frøken!
Tenker på deg i dag og håper at du får vite noe mer om planen videre. Det er alltid greit å ha en plan å forholde seg til.
SvarSlettHei...
SvarSlettHenger meg på det Regine skriver....og at det går framover med deg...(Deg også Regine)
Kom nettopp hjem fra Radiumhospitalet - ja går forsatt til kontroll(mammografi)....har ikke grunn til å være engstelig, men det gir en trygghetsfølese for en tid fremover.
Det får meg til å tenke på hvordan du har det for øyeblikket...føles vel som "å svømme på dypet uten å se land i sikte"! Så derfor er vel å ha en behandlingsplan veldig viktig for tryggheten....Da er det ikke rart du føler at du blir gaaal:-)
Klem
Hvordan gikk det i går? Hva skjer framover?
SvarSlett