Og det er nemlig oppover! Jeg venter stadig på den oppturen, men så er jeg sta og tålmodig også jeg, så jeg kan vente på den!!
Dette er tanker jeg prøver å få inn i mitt kullsvarte hode om dagen. Humøret er helt på bånn, jeg har trekt meg tilbake i min usosiale verden, og later som jeg ikke eksisterer.
Jeg går rundt med en følelse av at jeg er blitt lurt...
Den dagen jeg fikk beskjed om at "alt ikke var som det skulle", følte jeg at alt raste i hodet på meg. Alt hadde gått etter planen, jeg begynte å fungere sånn passe i hverdagen igjen, også plutselig bestemte noen seg for at NEHEI, kommer ikke på tale at dette skal gå så bra nei!
Jada, jeg er klar over at det er en evighet til jeg er ferdig uansett, men jeg mente selv at vi var på rett spor, og på vei til "målet". Også bare sporet det helt av.
Nei, dette ble helt håpløst å forklare.
Hva var det jeg skulle frem til? Kanskje bare oppdatere de stakkarene som ikke får svar på spørsmålene sine, om at jeg vet heller ingen ting.. Og at telefonen har havnet i skuffa igjen.
I tillegg har jeg de siste dagene hatt hue oppi ei bøtte igjen, og de fleste vet vel hva det betyr. I går ble det faktisk så håpløst at jeg måtte innom sykehuset en tur, og etter ett "internt tips" om en annen type kvalmestillende tabeletter, så ble det faktisk litt bedre.. Utrolig at man må finne ut av ting selv, før man får noe som hjelper!
Så derfor, nå satser vi på at det bare går framover/oppover, for lengre ned kan jeg ikke komme!
Det er så kjipt, når man tror alt går på skinner. Så kommer det noe å knivstikker deg i ryggen. Det er forjævlig. Hvorfor kan det ikke bare gå strake veien? Håper at det går bare oppover for deg nå, det fortjener du. Med meg går det bare nedover, virker det som.
SvarSlettKjære Thea...
SvarSlettSkjønner at du er inne i en svart vanskelig tid nå...det må være vanskelig å håndtere og det har jeg full forståelse for....må være en stor påkjenning for Preben og din familie også... Det dere nå opplever - er noe vanskeligeste vi mennesker går gjennom.
Dere har antagligvis hørt om stedet, men jeg lurer på om ikke Montobello senteret kunne være noe for deg og Preben? selv har jeg ikke vært der, men for meg høres det ut som ett flott sted for de som trenger det. Det kan være en hjelp på veien.Jeg anbefaller å ta en nærmere titt:-))
Styrkeklem Anne F
Vet ikke helt hva jeg skal si, annet enn "Stå på, jente" ;)))) Krysser alt jeg kan for deg. Det er tungt å være langt nede, men troen på at ting blir bedre holder en oppe. Har vært veldig langt nede selv for en del år siden, men ikke på grunn av sykdom,så jeg kan ikke sette meg inn i din situasjon - men jeg vet at det er vondt. Så jeg håper at solen som skinner hos meg nå, også vil nå deg.
SvarSlettStor klem;)
Hei.
SvarSlettKom inn på bloggen din via Regines.
Ser dere sliter begge to,håper dere kan være litt i kontakt med hverandre ang. sykdommen deres.
Felles skjebne felles trøst sies det.
Stå på,søk hjelp,støtte og trøst hos familie og venner, de er til for å brukes.Ikke isoler deg, du trenger noen nå.vondt å lese om deg,mist ikke håpet og troen på at du klarer deg gjennom sykdommen,deg og Preben og utfordringene du nå møter og dessverre må igjennom.
Et råd ang. kvalme,Zofran tabletter er vel det beste midlet for å ungå kvalme i din situasjon.
Lykke til og stå på.Heier på deg.
Klem fra en mor/bestemor.
Takk for kommentarene folkens:)
SvarSlettAnne:Preben har faktisk vært inne på tanken selv, og nå ble det kanskje litt mer fortgang i den tanken. Jeg skjønner jo egentlig selv også at dette er tøft for han, men har ikke tenkt på det selv.
Marie:Kanskje det står litt uklart her, men jeg har ikke samme diagnose som Regine, (heldigvis, om jeg kan være så frekk), men det ble bare ikke så "lett" som det kunne vært.
Jeg fikk vite om Zofran fra en annen person, så jeg krevde det selv:) Men de er ikke villig til å gi det bort sånn uten videre, virker det som! Takk igjen for en hyggelig kommentar:)
Uff. Det skal sannelig ikke være lett! Håper bare det går oppover med deg nå, det fortjener du virkelig! Bruk den tiden du trenger på å komme deg litt igjen. Du vet jo best selv hvor lang tid du måtte trenge! :) Masse god bedring og lykke til fremover! Heier på deg :) Klem
SvarSlettIkke for å virke påtrengende eller nesevis:-) men tror ikke dere har noe å tape på å undersøke om det er noe for dere...som du vet er det en lang prosses å bli frisk....godt å få hjelp og støtte underveis.Det er på ingen måte noe svakhetstegn å søke hjelp , tvert imot....opplever det slik at det er ressursterke og oppgående mennesker som ofte søker hjelp i vanskelige situasjoner. Tror dere vil møte mange fantastiske mennesker - avogtil er det helt utrolig å møte mennesker som vet hva man går gjennom uten å måtte hele tiden forklare hvordan man har det.
SvarSlettEllers så håper jeg dere snart får svar på prøvene og får greie på hva som skjer videre...Det er en pinefull tid...men tar nok sin tid å få en skreddesydd behandlingsplan også.
Klem:-)
Nå har du blogget en stund, kan du ikke ha en spørsmålsrunde snart??
SvarSlettHåper det går bra med deg....
Ikke vær redd for å virke påtrengende, vi blir veldig glad for dine kloke ord:)
SvarSlettVi vil gjerne greie alt selv, men har innsett at enkelte ting kan være greit å få en tredjeperson til å sortere litt.. Preben er ivrig værtfall, så jeg skal ikke være vanskelig for å si det sånn;) Selv om jeg ikke er i det "sosiale hjørnet" for tiden, men som du sier, kan det være "kjekt" å møte likesinnede..