Helg ja....

For en dag!!
Våknet kl 06 i dag tidlig, ikke helt i storform.Ble svimmel bare av å gå fra liggende til sittende i senga,kvalm,snufsete, og leddsmerter.. litt den følelsen før en influensa bryter ut.... Ikke noe godt tegn.. men innstillt på å dra på kurs..
"Hvordan mestre hverdagen, når den ene i parforholdet blir alvorlig syk"
På vei utover skjønte vi at det ikke ble helt gjennomførbart! En telefon til vår engel i hvitt.. Siri som er kreftsykepleieren vår.. Hun mente at vi skulle komme inn tvert.. Kursen ble endret og vi var på vei til "hybeln"..
En blodprøve og en liten moralpreken senere, var resultatet at tallene på både neutrofile,trombocytter og hemoglobin var alt alt for lave.. En blodprosent på 8,1 var ikke noe å skryte av vistnok:p
Ett par blodposer og timer overstått, var formen så mye bedre at jeg var klar for å dra hjem. Men nei, det fikk jeg vist ikke.. Immunforsvaret mitt var litt fraværende,og det ble snakket om infeksjoner,svineinfluensa,vanlig influensa.... antibiotika og alt mulig annet over hodet på meg.. Jeg maser og vil ha svar, for nå skal jeg ta litt kontroll over dette selv også. Men jeg får bare beskjed om å vente! (jeg er ikke så glad i turnusleger lengre!)
Tålmodig som jeg er (hah!) ventet vi helt til kl 13..
Da får jeg beskjed om at jeg skal dra hjem, med åpen retur tilbake...
Rakk akkurat hjem, rydde litt og vente på at de som skulle se på huset kom.. En familie, og selvsagt med barn.. Skumle greier.. Barn tar med seg mye bakterier er min oppfatning! Feberen kom snikende, og nærmet seg den magiske grensen for innleggelse... En telefonsamtale senere sitter vi nok en gang i bilen, på vei til "hybeln"... Enda en blodprøve, enda vi påpekte og ga de beskjed med teskje om at det var gjort for ett par timer siden. Samme spørsmålsrunde som tidligere i dag, og samme funderingen over hodet mitt, mens de prøver å finne ut hva de skal gjøre med meg.. Morsomt med sykehus og helg altså.. Endelig kom legen min, og innleggelsen var ett faktum!
Får selvsagt utdelt rom som deles med en jente som nylig har startet med cellegift, syns livet er helt jæ***,er sinna på alle(sitat fra storesøster) og som bare ser stygt på oss.. Etter min mening kunne aldersgrensen på barneavdelingen blitt hevet til 20 år! Og narkose kunne godt bli gitt til oss "voksne" under benmargsprøven også, bare så det er sagt! Jeg syns det er like vondt som en 18 åring altså!
Ja, vel.. Uansett.. Ser ut til at det blir en natt på hybeln, og egentlig er det greit.. Når det bare er for en kort periode er det litt godt å komme tilbake til de hvitkledde.....
Vi har funnet ut hvorfor jenta ser så stygt på oss:) Hun er sikkert sjalu, siden jeg har verdens beste svigerfar.. Han har vært her med både middag (kyllingsalat) og kvelds (nystekte rundstykker).. Hun tenker vel at jeg er bortskjemt da, siden jeg har både en super svigerfar og en kjempekjekk og snill mann:D