Har ingenting fornuftig å skrive...
Etter å lest Regine sitt siste innlegg, så ja.. det er så.. finner ikke ord!
Det er rart hvor mye en person kan innvirke livet til andre.. Og dette i tillegg en person man aldri har møtt personlig!
Den jenta fortjener så veldig mye mer (også alle andre med samme diagnose selvsagt) men ikke alle har kjempet en kamp for flere blodgivere, fått folk til å gi penger til forskning og ikke minst åpnet øynene til mange, som kanskje tok livet for gitt tidligere! Og dette i tillegg til å ha en uhelbredelig kreftsykdom hengende på seg..
Livet er mer sårbart enn man tror..
*****************************************************
Ja, også tilbake til meg da.. Mitt favoritt-tema om dagen:/
Nå er det altså bestemt, det blir beinmargstransplantasjon.. Og i og med at min storebror matchet, trenger de ikke bruke tid på å lete etter donor..
Så, om 3 uker skal jeg være klar til "kamp".
Jeg skal ikke påstå at jeg gleder meg.. Som tidligere nevnt syns jeg det var litt "trygt" å holde seg til den behandlingsplanen..
Nå når livet mitt endelig begynner å stabilisere seg, jeg er på beina igjen, og humøret var i en meget stigende høyde.. Å nå skal det bare kræsje igjen!!??
Men... Nå skreiv jeg jo det at "bitre-Thea" ble lagt igjen i Oslo, å hun får ikke komme tilbake heller..
Så jeg er nå godt over til å være tvangs-optimist!
Å sånn går nå dagan da!
Hei...
SvarSlettVeldig trist det som skjer med Regine nå...mest av alt er jeg imponert over hennes styrke og formuleringsevne til å oppdatere bloggen - i hennes tilstand og stadium, hvordan hun har det både fysisk og psykisk - likevel klarer hun å konstatere være saklig og en veldig samlet tankegang.
Livet er ikke over ennå...håper forsatt på et mirakel, men er realistisk....skal det gå slik de nå frykter, håper jeg inderlig hun finner sinnsro og får en verdig slutt.
Det må være tungt for deg også Thea...Ikke la det ta fra deg motivasjonen selv om det kan føles som et skritt tilbake....vet det er lett å si...alt for lett egentlig, men for din egen skyld....Det er egentlig vanskelig å finne ord...Et riktig ord egentlig: tvangs- optimist:-))men vi fleste vet jo at positive tanker og instilling gjør noe med sinnet og omvendt..
Har du en anelse hvordan dagene før og ukene etter vil arte seg? Blir det på Rikshospitalet da eller?
Har også lagt merke til at du har fått Gjestebok - under vis hele profilen min...åssen funker den? Data og blogg er ikke helt min greie:-)
Styrke klem!
Ja, hun er beundringsverdig 18-åring. Jeg kan med sikkerhet si at jeg ville taklet noe sånt veldig mye dårligere!
SvarSlettMan blir rett og slett bare målløs..
Hmm.. Motivasjonen er litt flat for øyeblikket, selv om jeg viste at det var en ganske stor sjanse for at dette ville skje.. Likevell ble det ett lite "sjokk", når man får vite at nå skal det faktisk skje..
Etter mye frem og tilbake skal vi til Riksen.
Det blir jo en stund på sykehuset igjen nå da.. 10 dager før, pga kur, og minimum (måtte jeg regne med) 4-6 uker på isolat.
De er jo så irriterende glad i å opplyse om bivirkninger, alt som kan gå galt osv.. og da kobler jeg litt ut. Vil ikke høre! Så det er ikke alt jeg får med meg, av praktiske opplysninger. Jeg har heldigvis en mann som hører etter, noterer og spør:)
Gjesteboka ja.. Den var det Siri, ei vennine, som la inn.. Jeg vet ikke helt hvordan den funker.. Man trykker vel bare på den, og finner en plass å skrive:) Ååh, lite teknisk selv når det gjelder data....
Å , det er lang tid ja....har ikke vært borti det selv - bortsatt fra da jeg lå i koma...det teller jo ikke:-)
SvarSlettSkjønner at du ikke ønsker å høre og vite alt som kan skje...de er vel pliktet til å opplyse om det.
Vi er sannelig forskjellige vi....og godt er det...noen vil vite absolutt alt til minste detalje...mens andre vil ikke høre eller vite minst mulig...selv er jeg nok i den siste puljen...men vi fanger jo opp ett og annet og det synker jo inn:-))
Er du glad i å lese bøker? det er jo god selskap i gode bøker - da burde lydbøker kunne være noe for deg...de er riktignok litt dyre....be familie og venner sponse deg:-))
Håper du kan ha med saker og ting hjemmefra slik at du har noe som er ditt rundt deg.
Du takler det du Thea! Du skal vite at vi mennesker har en utrolig indre styrke som vi ikke bestandig er klar over...den kommer fram i vanskelige situasjoner...
Skal forresten inn på Riksen 16 desember jeg:-)
Huff, koma.. det høres så skummelt ut på en måte.. Så jeg tror det teller altså!
SvarSlettDu har vel vært gjennom din del du også tror jeg.
Jeg er nok på riksen enda den 16 jeg.. så du får stikke innom, om du er frisk og rask;)Er du ofte inne å tar prøver? Vet ikke helt hvordan det blir med besøkende i den tiden, eneste jeg vet er at Preben får være med selvsagt:)
Lydbøker er jeg ikke så veldig glad i.. prøvde på det sist gang, men jeg greide ikke å "følge med", og holde konsentrasjonen oppe.. Men data, filmer og slike ting blir nok med ja...
Hei...
SvarSlettÅ ja det burde jeg ha tenkt på...det er jo ikke lett å finne sinnsroen i en sånn situasjon - da er det jo ikke lett å konstrere seg...
Godt du får ha med deg Preben da!
Hadde vært artig å hilst på deg!! Men som du sier så skjønner jeg det med besøk...frisk er jeg - på den måten at jeg ikke har noen smittsomt...men rask kan jeg nok ikke påstå at jeg er:-))
Nei , jeg er ikke ofte inne for å ta prøver - heldigvis....er tilknyttet Radiumhospitalet jeg - er der en gang i året.
Dette gjelder noe annet....vet ikke om jeg har nevnt det tidligere - men jeg fikk hjernehinnebetennelse under sykdomsforeløpet og da ble jeg døv. Håper ikke det skremmer deg :-) jeg leser på munnen og har nesten helt normalt talespråk:-)Så jeg har CI - så jeg skal inn for å justere lyden. (Det var derfor jeg havnet i koma.)
Så hvis du kunne tenke deg det og mulighetene er der så ville jeg absolutt hilst på!! men det er ett men til...krever situasjonen munnbind så blir det ikke enkelt:-))
Ja nå står helgen for tur...så ønsker deg gooood helg og nyt dagene så godt du kan...
Klem.
Oi.. Nei, det viste jeg ikke.. Du har virkelig hatt din motbakke å gå i du også skjønner jeg..
SvarSlettImponerende at du likevell virker så positiv, og ikke minst støtter andre i litt vanskelige situasjoner!!
Hmm.. 16 desember er jo rett etter transplantsjonen omtrent:o Meget dårlig timing, men jeg skulle gjerne ha møtt deg!! Du virker som en dame man kan lære mye av å prate med!
Nå vet jeg ærlig talt ikke hvordan dagene etterpå blir, men man får vel bare ta det som det kommer...
Håper du får en fin helg:)