For en tid tilbake, fikk jeg ett tips fra en, om omskolering gjennom nav. Den gangen var det jo fortsatt snakk om noen år med vedlikeholdsbehandling, men jeg var fast bestemt på at jeg skulle tilbake til jobb så fort som mulig. Jeg var jo faktisk så vidt begynt å få kjenne på litt hestelukt igjen, rett før jeg fikk bomba i hodet..
Vel, nå er situasjonen en litt annen, og den faste meningen min om jobb, er kanskje ikke like bestemt lengre...
I går satt jeg å gjorde litt papirarbeid og planla våren for min egen stall. Men jeg vet egentlig veldig godt at det ikke er gjennomførbart at jeg kommer i jobb før sommeren. Og akkurat som det er nå, greier jeg ikke å se for meg at jeg kommer tilbake til det nivået jeg var på for ett år siden. Å jobbe nærmere 20 timer i døgnet, og ikke oppnå de målene jeg har satt meg, er uaktuellt.
Så.. skal man se seg om etter andre muligheter? Å jobbe på kiwi er heller ikke så fristende akkurat.. Og noe lang utdanning er heller ikke å trakte etter.
Akkurat nå blir jeg fysisk kvalm av å tenke på noe av dette.. Å legge planer som jeg vet jeg ikke greier å gjennomføre. For akkurat nå er det mer enn nok å komme seg ned trappa om morgenen, og gå en liten tur hver dag. Jeg må ha en times søvn hver ettermiddag, for å holde ut kvelden... Ville DU ansatt noen som må hjem å sove klokka 12...?
Jeg er nok litt utålmodig.. Det har gått 2 mnd siden transplantasjonen, og jeg forventet vel at ting skulle være litt bedre..
Mosjon er jo en viktig ting, for å få god helse. Men hva gjør man når det ikke finnes krefter til det? Jeg er hos fysioterapaut 2 ganger i uka, og de dagene er jeg helt ferdig.. Slokner som regel rundt 20 og våkner igjen like trett 12 timer senere.
Jeg vet egentlig ikke det var så lurt å komme ut av hiet mitt. For da begynner jeg å planlegge! Jeg elsker å planlegge! Men hva er vitsen i det, når jeg ikke kan planlegge hva kroppen vil være med på!
Men tilbake til Nav og utdanning.. æsj, der glemte jeg hva jeg skulle spørre om.. men er det noen som vet hvordan dette fungerer?
Ja.. okei.. da stikker jeg hodet under en pute, og venter til mandag.. Ny uke, nye muligheter vet dere!;)
Du skal vel ikke for alvor slutte med hest?
SvarSlettEtt år er jo egentlig ingenting, du er jo allerede senior, så det blir den samme harde konkurransen det har vært hele veien. Og folk tar jo gjerne over 1 års pause fra banen når de får unger også!
Bare kom deg på hesteryggen og begynn å tren nå, så er du klar til sesongstart i mai:)
Hestene er vel holdt i gang de, gjennom vinteren?
Hilsen Lena
Der er jeg litt enig med Lena over her. 1-2 års pause går fint fra konk.banen.
SvarSlettKan godt skjønne at du kvier deg til å starte på heltid med hest igjen, DET er tungt etter en pause! Tar litt tid å komme i tralten igjen, men det går seg til!
Stå på Thea!
(Har forresten ett par 5 åringer som virkelig skulle vært temt til sommeren....)
Du må ikke gi opp drømmen din riktig enda, Thea!
SvarSlettTenk om alle skulle slutte med hest så fort det dukket opp en utfordring?
Se heller målretter forover.
Anne
Blir litt overrasket over dette må jeg si!
SvarSlettDu skriver at du ikke gir opp hest, men å ha egen treningstall har alltid vært drømmen? Når du nå nærmer deg å realisere den, så vil du gi slipp på alt?
Dette hadde jeg egentlig ikke trodd om deg.
I
Sjæfen over kommentarfeltet om ikke anna!
SvarSlettOMFG dere!! Det må da være lov å tenke nytt innimellom, og ikke kjøre seg helt firkantet fast i hestesporet!
Nå har dere holdt kjeft i snart ett år, hva bloggen angår! Men når hun kommer med noe hesterelatert, og snakker om å kanskje kutte ned på jobb med hest, DA våkner hønene til liv, og mener at hun gir opp!!!??! Ærlig talt!!
Hadde jeg vist at jeg kom til å ende opp som jeg har gjort nå, så hadde jeg kuttet ned på jobb, og egne hester selv, for det er som Thea sier, ett LIV utenfor hestene også!
Til I:Unødvendig, meget unødvendig! Om det blir ny jobb, ny livstil what fu.... ever, så si heller:Lykke til! Skjærp dere!
En litt hormonforstyrra sinna Siri
Er ikke hestejenter en hyggelig og grei rase a dere?;-)
SvarSlettJa, der sa du noe, Preben!
SvarSlettJeg synes det er voksent av deg å reflektere over hva du vil/kan gjøre fremover. Hva vet vel andre om hvordan det er for deg? Stå på og fin din egen vei!
Hilsen Olivia
Jeg har ommskolert meg gjennom Nav,og det fungerte veldig greit for meg!Men så var jo jeg frisk også da!!!!!Jobbet som frisør,sleit med ryggen og omskolerte meg til Barne og Ungdomsarbeider:) Poenget er at jeg kunne gjøre alt i det tempoet jeg ville....Jeg er gift og har to små barn...for meg var det helt perfekt med det opplegget de hadde på Nav!Jeg gikk på undervisning på dagtid(korte dager...)to dager i uken,og leste hjemme de andre dagene!Egentlig var det veldig gøy å gå på skole når jeg var "voksen" (jeg er bare 31år altså....men det regnes vel som voksen,he he) Jeg var motivert på en helt ann måte enn som 16-17åring....(da var det mye mer interresant å feste og sånn,he he;)merkelig... )
SvarSlettHmmmm,dette ble et laaaaangt bla bla bla innlegg fra meg igjen...håper du blir klokere og ikke mer forvirret etter at du har lest det...he he;)
Det som er tingen da,hvis du vurderer noe utdannelse,er å finne ut hva du vil(vanskelig!!!) og når du finner ut av det:Ta for all del den tiden du trenger og gjør det i ditt tempo!!!Hestene er der jo,enten som jobb eller hobby:)
Kos deg i hiet:)
Klem fra Aina:)
Til alle som mener at en transplantasjon er en "utfordring" Dere vet ikke hva dere snakker om!!
SvarSlettHilsen mor til en datter som har gått gjennom det
oi sann, her er det visst noen som ikke aner hva de snakker om!! Thea har hatt en utfordring! Hmm, jeg vil vel heller si Thea, at sånne "folk" er en UTFORDRING!
SvarSlettJeg har vært igjennom NAv møllen selv, men istede for å bli omskolert, ble jeg ufør...Men jeg synes opplegget deres er bra , og det er mye å velge i og god hjelp å få. ta ting i ditt tempo. Kanskje det hadde vært godt for deg også, å få noe "nytt" å konsentrere deg om.?
Men nå synes jeg du i første omgang skal nyte livet i "hiet" ditt, og så komme deg litt før du begyner å "tenke", selv om jeg skjønner det er kjempe vanskelig!
Jeg måtte sørge over at drømmejobben min, kun kom til å bli en "drøm"! ...Du har mange muligheter foran deg Thea, bruk god tid til å tenke og drømme..Og så en dag, så våkner "bjørnen" til livet igjen, og du får pågangsmot til å fortsette..
Ha en fortsatt fin helg!
Jeg tror kanskje at folk liker å kalle en kreftdiagnose for utfordring, for da høres det ikke så alvorlig ut?
SvarSlettJeg personlig kaller det en utfordring å komme meg fra senga og ned til sofaen om dagen.. Det vi har vært gjennom tidligere er umulig å beskrive for folk som ikke har vært gjennom det..
Ang omskoleringen eller hva jeg skal kalle det... Det er uansett ikke snakk om det før etter sommeren, men jeg liker jo som vanlig å ha en plan..:)
Takk til dere som faktisk har svart på det jeg lurer på!:)
Det var nå ment for å motivere deg til å fortsette med hest da.
SvarSlettSkjønner vel at du har hatt en tung "kamp" mot kreftsykdommen, men det er nå greit å ha noe å se fram til? Å når man vet at det står hester på stallen og venter på mosjon, blir man gjerne litt mer motivert til å komme seg opp fra sofaen også!
I
Jeg bare lurer på et par tinger. Hvordan oppdaget du at du var syk? Og hvorfor ble du transplantert? Er ikke behandlingstiden ved denne veldig lang egentlig?
SvarSlettI.. For Ingrid sikkert?
SvarSlettJeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg orker å svare.. Føler egentlig ikke at jeg trenger å forsvare valgene jeg tar. Men dette har noe med motivasjon å gjøre. Dessuten er jeg fullt klar over at jeg har hester på stallen som trenger mosjon, og det gjør ikke saken noe bedre!
Og jeg forstår at mange har problemer med å skjønne hvorfor jeg velger å ikke drive med hest på heltid lengre.. Men den diskusjonen orker jeg ikke å ta nå.
Anonym:Jeg hadde egentlig bare diffuse symptomer, men gikk i ett par mnd å "hanglet", hadde lite overskudd, sleit med neseblod som aldri sluttet, mistet endel hår og fikk blåmerker av ingenting. Men jeg hadde aldri hørt noe særlig om leukemi, så tanken på at det var akkurat den diagnosen slo meg aldri.
Transplantasjon ble det etter mye om og men.. Jeg var egentlig "kreftfri" etter induksjonsbehandlingen, men ett par mnd senere fant de kreftceller igjen på en benmargsprøve, prøvde videre med cellegift, men den ga ikke resultater, så da ble transplantasjon eneste utvei. Jeg tror du finner den informasjonen du lurer på i tidligere innlegg:)
I for Ida serru. Sto på samme stall i Oslo der du jobbet.
SvarSlettDerfor jeg uttaler meg også, for jeg syns det er leit at du kaster bort både utdannelse, livstil og all kunnskapen. Du kan nå langt hvis du fortsetter som før, og ikke lar denne kreftdiagnosen din forandre livet ditt.
Det er bare velmenende, så ikke vær så hårsår da Thea:-)
Hvordan kan man være hårsår, når man ikke har hår på hodet?
SvarSlettHahaha, digger den siste kommentaren din der Thea! Den satt!
SvarSlettOg dessuten tror jeg du mente å skriva IKKE motivasjon;-)
Vel Thea, nå kan du ut fra komentarene dine se hva som er den beste (og kanskje eneste) fordelen med å ha vært alvorlig syk! man lærer å ha forståelse for andre mennesker, og man lærer at livet ikke alltid følger den veien man har ønsket...Ingenting av det en har gjort i livet er "bortkastet", men det er med på å forme den personen man er i dag..Kan også kalles ERFARINGER! Visst man prøver å være positiv å se fordelene i alle situasjoner og VELGER å gjøre det beste ut av det, så vil man kanskje på nye veier finne mer interessante venner, oppgaver, og mål med livet. man lærer å leve av nettop det å leve..De som fyker rundt på ei rosa sky, vil aldri kunne forstå hvordan det er å LEVE! Det å kjenne på redselen, det å være redd for å miste det mest dyrebare man har..Nemlig sitt eget liv..Det gjør noe med en, men man får også en helt annen respekt for livet, og også for andre mennesker.. Og hva menes egentlig med å "nå langt"? Og i HVA er det viktigst å nå langt i?
SvarSlettJeg tror Thea, at du kommer til å falle på "plass"...Du finner den rette veien, vent å se..men la alle muligheter være åpne, smak på det som tilbys....Og kanskje er det nettopp "hestene" som smaker best! Eller de ender opp med å være et avslappende og koseligt avbrekk i hverdagen, populært kalt en HOBBY!
TILBAKE TIL NAV!
Ville bare skrive litt mer om temaet.
En tur gjenom NAV.
Attføring....man går på et motivasjonskurs, sammen med andre mennesker som har vært i samme situasjon. man lærer litt om "livet", lærer litt om seg selv. Og så hjelper de som jobber der deg med å sette opp et "livskart". Hva er viktig for deg, hva er interessene dine, kunskapen, drømmer og mål med livet...Du tar tester for å finne ut hva du er god i, tester for å finne ut hva slags personlighet du har! Spennende og interessant.
Når dere har funnet ut litt om "deg og dine ønsker", så er det tid for utprøving..Si feks at du synes at barnehage høres veldig spennede ut..Da får du plass i en selv valgt barnehage i et par tre månder..Du jobber der som om du er en ansatt, og får lønn fra NAV..Du blir hele tiden fulgt opp og de fra NAV kommer å besøker deg på jobben, og dere snakker om barnehage jobben.Plutselig en dag så sier du -Huff, nei dette var IKKE som jeg trodde...OK, da er den grei..Ut av barnehagen og inn på nav kontoret for å finne en ny vei! Så kommer dere på den gode ideen at THEA er så flink med ungdommer, siden det har hun drevet så mye med i stallen..Dere prøver dere med en ungdomsklubb, og du stortrivest fra første dag...Når dere da har funnet ut av dette, så er det å sette igang med å søke utdannelse, og siden du sikkert har studiekompetanse, så blir det en enkel og grei skolegang. kanskje på voksenopplæringen til nav, der du går sammen med andre voksne..Ofte får du mulighet til å jobbe et sted mot at NAV betaler lønna, gjerne et år eller to, så overtar arbeidsplassen når de ser at du klarer deg fint. Og du blir en fullverdig og god ansatt!
Upps..lang kommentar dette Thea! Håper du ikke ble "svett" i øra!
ha en fin fin uke!!
BTW Thea..Angående det å måtte sove klokka 12!
SvarSlettNår du er til utprøving hos NAV, og du får en jobb der NAV DEKKER LØNNA, SÅ ER DET LAGT SÅ OPP ETTER DINE BEHOV AT DU FAKTISK FÅR lov TIL Å TA DEG EN LUR I 12 TIDEN!!
Thea, etter en sånn omgang som du har hatt/ har forandrer ståsdedet seg. Man prioriterer anderledes. Enkle ting kan føles som et ork, ledertyper kan finne på å nekte å ha ansvar for noe som helst. Andre finner uventet styrke i seg selv. Skynd deg langsomt og finn ut hva DU vil NÅ, ikke hva du ville før eller det du tror andre forventer. Skjønner du er utålmodig, men vær så snill og skynd deg langsomt. Selv syntes jeg det var greitt å skrive lister, en for ting jeg likte og en for ting jeg ikke ville.
SvarSlettLykke til med prosessen!
Klem fra gamlemor
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver Thea. Jeg er jo mye friskere enn det du er nå, men samtidig er jeg ikke så frisk at jeg klarer å gå tilbake til noen jobb med det samme. Jeg vet ikke helt hva som skjer fremover heller. Nå er første skritt at Emilie skal begynne i barnehagen, så håper jeg at jeg sakte men sikkert kan trene meg litt opp så jeg får tilbake energien. Jeg har kviet meg for å kontakte NAV ang ev omskolering osv, fordi jeg er redd for å bli "pisket" inn i noe for tidlig, så foreløpig bruker jeg av sykemeldingskvoten.. den ble nemlig nullstilt når jeg gikk i permisjon. Men når det tar slutt får jeg vel ta de lange skrittene til NAV og håpe jeg får en hyggelig saksbehandler som kan veilede og hjelpe meg på veien tilbake. Tror det finnes flere rehabiliteringssteder også som kan være fine å starte med... Men som du skjønner jeg er også ganske grønn på dette, og kommer nok ikke til å utforske så mye før etter sommeren jeg etter. Ha en fin uke. KLEM
SvarSlettHei Thea.
SvarSlettSyns du har fått mange fine svar her , især det Marianne skriver, og må bare henge meg på det hun skriver. Husk det jeg skrev tidligere : La veien bli til mens du går :-))
Ikke for å gjenta meg selv , men har ikke særlig arbeidserfaring å skryte på meg for å si det sånn..... Måtte bryte skolegangen to ganger - ble rett og slett for mye for meg - etter ett par år i jobb i barnehage klarte jeg å fullføre to år på barnepleierutdannelsen min.Men ble tidlig uførtrygdet - 50 % for jeg ønsket hele tiden å jobbe litt, det var en stor påkjenning og ga ingen god følese, men som du sier helsen er viktigest.Full jobb kan virke mot sin hensikt. Men ble med barn før jeg rakk å skaffe meg fast jobb. Så jeg fikk fult opp når jentene kom som perler på snor.
I di siste 2 årene har jeg gått på yrkesrettet attføring - ene året brukte jeg på å trene meg opp til å være i jobb - tok da datakurs.Har jobbet ett år på Nav hjelpemiddelsenter på kontor i 50 % stilling. Var forresten i jobbsamtale med et bofelleskap i dag - har lyst til å prøve noe nytt, går det etter planen begynner jeg i virksomheten 16 mars.Har aldri blitt presset inn i noe jeg ikke ønsker - men jeg har hatt problemer med å finne ut hva som passer meg.Jeg får mye hjelp av et rehabiliteringssted i samarbeid med NAV.
Klem.