Da ble det jammen noen dager på sykehuset igjen.. Men HURRA! Ikke pga kreft, medisiner eller slike ting.. håper vi..
Eller, jeg fikk litt påfyll av blod, siden blodprosenten var litt lav..
Men værtfall, så har jeg hatt noen "blackout" i det siste.. Første gangen på vei hjem fra butikken med bil, svimte av mens jeg kjørte, og "våknet" i grøfta.. Takker høyrere makter for at jeg kjører til en "øde" butikk, og kjørte på en lite trafikkert vei.. senere samme dag sto jeg og laget mat, og ga nesten Preben hjerteinfarkt, med det samme jeg deiset i bakken, med kasseroller og stekepanner i alle retninger.
Legen klør seg i huet, har tatt xxxx antall prøver, og finner ikke helt ut hva det er.. Så enn så lenge har jeg fått kjøre-forbud, mens vi får svar på de siste prøvene..
I tilegg har min kjære mann gitt meg stekeovn-forbud også, så nå er jeg ganske hjelpesløs igjen... Om ikke annet er jeg ferdig med den allerallerallersiste kortison kuren, og er egentlig i strålende humør igjen!Ja, bortsett fra noen plagsomme besvimelser.
I går og i dag har vi vært på lydighetskurs med hamsteret (Casper), og han var riktig så flink.. Preben også forøvrig, som var med han. Hva er det den mannen ikke gjør egentlig?
Neste uke drar jeg forresten til ett rehabiliteringsted, og føler at det skal bli ganske greit.. Selv om 3 uker uten Preben, blir 3 laange uker! Hvis jeg får reise-tillatelse da!
Okei, det var en kjapp oppdatering, sånn på slutten av uka!
Håper alle har hatt en finfin helg!
Hei Thea !
SvarSlettHøres ikke kjekt ut ! Håper de finner ut av det ! Egentlig kan det vel tyde på at kroppen er utmattet ? Har slitt med det selv en god stund - ikke total besvimelse , men all energi og styrke i kroppen har vært fraværende , samt uvel, kvalm og svimmel. Tror det er binyrene som ikke klarer jobben lenger :-/ men har startet opp med medisiner , så nå er energi og styrken stigende :-) Så jeg lever litt i min egen boble for tiden - mye jeg har lyst til å gjøre , som jeg ikke har hatt ork til på lenge :-)Det føles godt å våkne mer opplagt og klare å stå på beina og være aktiv iløpet av dagen uten å føle seg helt utmattet.
Håper at du kommer deg avgårde på rehabilitetstedet :-) Det tror jeg kan være godt for kropp og sjel. Sikkert mange flinke folk der og du treffer andre som er i lignende situasjon :-) Og at dere får skikk på han Casper...høres ut som en skikkelig sinnatagg :-)
Kjempeklem Anne K
Huff da Thea..Ja er det ikke ofte sånn? Er det ikke det ene, så er det det andre..Håper legene finner ut av det!
SvarSlettLykke til på rehabiliteringen, de pleier å gjøre underverker! 3 lange uker ja, men den tiden vil nok "fly"! Du har vel med deg en bærbar!!
Heihei.
SvarSlettDet hørtes heller ikke noe bra ut Anne:-O Håper medisinene gjør susen da!!
Casper er ett hel**** å ha i hus rett og slett.. Men han godtar buret sånn halveis nå, så det er kanskje håp for kjøteren..