lørdag 5. juni 2010

*smiiiiil*

I dag har jeg vært superpositiv fra jeg sto opp,til jeg skal gå å legge meg!
Kjevene verker, hodet dunker, kroppen er fullstendig utslitt, men jeg har hatt en FLOTT dag! Selv om jeg hadde mest lyst til å sette meg rett ned å grine noen bitre tårer tidligere i kveld, over tapt kondisjon og styrke!
Men, så kan man også se det på en annen måte! Jeg har vært ute å jogget sammen med verdens beste mann i kveld, for første gang på hvemvethvorlenge! At jeg bare holdt ut 2 km er en annen sak.. Og at jeg nesten måtte ta taxi hjem når vi hadde jogget museskritt 1 km til.. Nå er jeg jo gift med en treningsnarkoman også da, som løper og løper og løper, og løfter vekter, potetsekker, og alt annet som kan egne seg (eller ikke).. Så det var kanskje litt vel optimistisk å prøve å holde følge med han:-p
Startet forøvrig dagen med en aldri så liten tur innom sykehuset, fikk svar på noen prøver, med vekslende tilbakemeldinger.... tok noen nye prøver, snakket litt om vær og vind, også tuslet jeg på besøk til Siri og søteste-Tora:-)
Plukket opp Agnethe utenfor sykehuset, og tuslet formålsløst nedi byen en stund.. Shoppet litt klær også faktisk, siden vekta mi har ENDELIG nådd en magisk grense:-) En liten applaus til meg selv, også håper jeg at denne ernæringsfysiologen er fornøyd neste gang jeg kommer innom! Egentlig bør jeg sitte heeelt i ro, og spise masse mat, sånn at vekta blir stabil.. Håper på at kanskje noen smarte hoder kan komme med noen tips om dette når jeg er på "rehab";-)

Men NÅ, nå er jeg så lei av å være veldigveldig positiv, så da er det på tide å legge seg.. Jeg vet ikke enda om det funker helt dette opplegget, men dagen i dag har ikke vært så aller verst altså:-)
"Livet består ikke av å vente ut stormene. Det handler om å lære seg å danse i regnet!" Jeg skjønner den nå!! Jeg har fått denne på sms, mail, osv mange ganger, og bare tenkt "Dust! Du skjønner ikke hva du prater om!" Jaja, bedre sent enn aldri!
God natt, god helg, og kanskje en god juni! Vet ikke om jeg har data og nett og slikt i tiden framover, men det finner jeg vel ut på søndag:-O
Hei så lenge:-)

7 kommentarer:

  1. Kjære Thea !
    Har ¨gått gjennom det samme..., men iløpe av 33 år - du har mestret en masse og har kommet langt og har tiden foren deg... Vær tålmodig sier jeg...Jeg sier ikke at det er enkelt - slettes ikke- masse jobbing og gubling....men med tiden da vil ting bli bedre....tid er et vanskelig begrep - spurte mora mi her for en tid siden om hvor fort jeg kom meg på bena etter komaen jeg lå i - 3- 6 mnd sa ho...jeg hadde ikke tidsbegrep på den tiden , så jeg syntes et var i lengste laget...men det var en påskjenning på kropp og sjel å være så nedbrutt...Vær så snill å ta varte på deg selv og bygg deg langsomt opp..FOR ALL del ikke sammenlign deg med superspreke Preben. Du er i utgangspunktet mye mye sterkere enn den sprekeste og sterkeste treningsfantomenet som finens ! ( selv 33 når etter sliter jeg med balansjen - og får ikke til å jogge / løpe ) Jeg har bevist ikke nevnt senskader etter behandlinga - mye fordi det ikke er vesentlig for deg når du står midt oppi behandlinga og fordi det ikke handler om meg .-))

    Du stiller ganske høye krav til deg selv...Thea , ta det litt med ro jenta mi !! Det skal ordne seg for deg og !

    SvarSlett
  2. Ønsker deg god tur og lykke til. Kommer til å bli bra serru;)). Om det skulle være noen trøst (som det sikkert ikke er;pPp), jeg jogger ikke 2 km en gang - jeg går eller sykler dem:).
    I dag har jeg sendt minsten på kortur alene til Oslo, litt rart - er første gangen. Men det går bra, og han er hjemme igjen i morra kveld. Så nå skal jeg ut å nyte sola - kos deg du også:))
    klem

    SvarSlett
  3. Smil og vær glad,trallalallala:)

    Håper du har det like fint i dag!!Ta deg en øl i dag og nyyyyyt livet før du reiser på Rehab:)

    Klemmer fra Aina!!

    SvarSlett
  4. Anne:Takk for en veldig hyggelig kommentar!
    Jeg vet om disse senskadene på enkelte "gifter", og det er bare kjipt! Sliter selv med balansen og muskulaturen i beina etter vinkristin, men det blir stadig bedre.. Men 33 år da:-O
    Vil nok tro at når kroppen er så utkjørt, at man blir lagt i koma, så tar det lang lang tid å bygge seg opp igjen... Jeg vil gjerne være sprekere enn mitt eget beste, og har merket det i dag.. Kom meg så vidt ned trappa, før jeg jeg flata ut på sofaen.. Og her ligger jeg enda.. Så det var ikke verd det, for å si det slik!!
    Anita: Det var helt klart en trøst;-)
    Tøff gutt forresten, som reiser til Oslo alene! Jeg gikk ikke ut på kvelden, uten å ha minst en til sammen med meg.. I fare for å gå meg vill:-p
    Aina:Ingen øl i dag gitt;-) kan ikke komme på rehab med fyllenerver:-p

    SvarSlett
  5. Halla! Åssen går det der oppi trøndelagen? Hva er aldersnittet der a?
    Oppdatering forventes hver dag veit du;-P
    Stå på frøken, så vi får en friskere enn frisk Thea heim att!
    Tob

    SvarSlett
  6. Håper du har det fint på rehab. I grunnen er jeg imponert over at du i det hele tatt orker å tenke på en joggetur. Det sier noe om din ståpåvilje. Du må imidlertid huske at kroppen din har vært gjennom temmelig mye. Det er ikke så merkelig at kommer reaksjoner. Nå må du nyte dagene på rehab, slappe av, spise godt og samle krefter :) Hilsen M (skapleser)

    SvarSlett
  7. Jeg har det helt utmerket på rehab;-)
    Tja, den joggeturen var nok ikke så imponerende, som jeg vil ha det til selv:-D Preben var ikke andpusten engang etter den joggingen, så det sier litt om hvor sakte det gikk, og hvor lang tid vi brukte på de 3 km:-)
    Jeg digger at dere skapleserne komme stikker nesa ut av skapet litt:-D

    SvarSlett