En tøff tid

Jeg må bare beklage at jeg ikke har fått skrevet før, men som alle har skjønt, har ikke bloggen blitt prioritert.
Jeg har ikke greid å vært innom her engang, til nå.
Min kjære Thea sovnet stille inn i hjemmet vårt, 10 februar.
Hun kjempet tappert til siste slutt, og ga seg med flagget til topps.
Begravelsen ble holdt stille og rolig, etter ett ønske fra henne selv.

Thea hadde det vondt på slutten, og uansett hvor sterkt jeg ønsker å ha henne her, så kan jeg ikke være egoistisk. Hun har det bedre nå.

Tusen hjertelig takk til dere som har fulgt oss i denne kampen. Takk for alle hilsninger, kommentarer, og oppmuntringer.

På tide

med en ny oppdatering kanskje..
Vi har gått helt i dvale når det kommer til bloggen, og jeg har knapt vært innom den i år. Så da var det kjekt å lese mange hyggelige kommentarer.
Jeg har ventet bevist med å skrive, for jeg ville så gjerne skrive noe positivt. Men det skjer ikke, så da kan jeg like godt bare fortelle "ståa".

Desember var en eviglang og "syk" mnd, der jeg tilbragte hver bidige dag og natt på sykehuset.. Sykehuset er ikke noe god plass å være på lengre, så når nyåret kom, dro vi hjem. Jeg går fortsatt på små doser cellegift, men det har ikke så stor betydning lengre. Hvis det kan komme en ny plan, en ny medisin om en stund- så har jeg ikke mer å gå på uansett. Hodet vil, og er veldig klar for å kjempe, men kroppen har gitt opp.

Jeg har vært i min egen lille bobleverden, og trodd at hvis jeg bare greide litt mer, og enda litt til, så fikk jeg en BT. Men jeg innser og kjenner at det er mer urealistisk å tenke sånn nå, enn før.

Valget vi må ta nå, er om jeg skal fortsette med cellegift, for å dra ut tiden (om ikke cellegiften tar livet av meg først...noe det mest sannsynlig gjør), eller om jeg skal slutte på det, og ha noen gode dager/uker/kanskje måneder sammen med de jeg er mest glad i. Det er kanskje det tyngste valget å ta, for jeg er innstillt på å ikke gi meg, og jeg har ett så stort håp at det skal dukke opp noe nytt, som kan ta knekken på kreftceller og f**enskap!

Såå, da gjenstår det vel bare å si, noe forsinket- Godt nytt år...

Juleferie

I går pakket jeg bagen, og reiste hjem.. Når man kan velge å være dårlig på sykehuset, eller være dårlig hjemme.. Da kan man like gjerne være hjemme!
Den eneste forskjellen er at jeg sover når jeg føler for det hjemme, uten forstyrrelser. Sover nesten ikke på natta, så da er det greit med noen timer på dagen om ikke annet..

Som Preben allerede har skrevet, er jeg kun på en "nødplan-behandling",og det tærer på både psyken og kroppen, og vi begynner begge å forstå hvilken vei det går.. Enkelte timer har jeg bare lyst å slutte med cellegift, og ha det bra så lenge det varer. Men det gjør man ikke.. For vi vet jo ikke om det kan gå bra, hvis vi bare fortsetter litt til..Vi hadde egentlig forberedt oss på en ny BT, og sank litt sammen når det gikk i vasken. Ikke at jeg ville gå gjennom det på nytt, men jeg ville bli frisk..
Men, det er jo snart jul, så vi får se litt lyst på livet akkurat nå..
Når jeg kom hjem i går, var det ikke antydning til snart advent.. I dag derimot er det jul i stua:-) Ikke min fortjeneste, men Fredrik og Preben greide det fint med litt veiledning!
Dette blir andre jula vi ikke får feiret hjemme i kr.sund, av nesten samme grunn som sist, så da må vi gjøre ett forsøk på å lage en "mammajul" her..

Ellers har vi nå ett dyrefritt liv.. Casper har flyttet til mamma, for godt, hesten er solgt, og pus har flyttet til en hyggelig familie på Voss. Veldig trist å komme hjem til "tomt" hus, men det er vel en vanesak... Faktisk første gangen jeg ikke har dyr, hverken hjemme eller i stallen. Hund og katt har jeg hatt siden jeg var 10, og nå er det plutselig ingenting igjen.. Jeg skulle ønske mine problem var at jeg ikke har råd til å kjøpe akkurat den kjolen, eller være invitert på akkurat den festen.... MEN, det er snart jul, tenk positivt.. Så håper vi at 2013 blir ett år som faktisk bringer nye muligheter..

Takk takk og takk igjen for koselige, og oppmuntrende kommentarer folkens!
God helg!
Thea

dårlig sirkel

Følte det var på tide å ta en liten oppdatering her.
Vet ikke helt hvor jeg skal begynne, så jeg tar det bare fortløpende.
Thea har vært mer eller mindre fast på sykehuset de siste 5 ukene. Og for 3 uker siden fikk vi beskjed om at det ikke var aktuellt med en beinmargstransplantasjon. Hun er ikke sterk nok til en sånn kamp..
Hun har fått store mengder cellegift, som har greid å ta knekken på noen dårlige kreftceller, men for ca 2 uker siden ble hun så syk av gifta, at de måtte trappe ned betydelig mye. Kroppen tåler ikke mer gift, så det hun får nå er vel på sett og vis bare "livsforlengende"..
Vi håper at dette kun er en nødplan, til de får klekket ut en ny smart plan. Vi håper på det, og lever litt i en boble om dagen. Ingen av oss vil innse, noe som helst.. Thea kjemper fortsatt, som den slåsskjempen hun har blitt..
Denne helga er hele storfamilien på besøk, og det er godt med litt liv i huset igjen.
Skal se om jeg får skrevet litt mer over helgen, ble bare kjapt innom dette..
Send noen styrkende tanker da, dere som fortsatt henger her.
Preben

3 års bryllupsdag:-)

Måtte bare innom for å skryte av at vi har vært gift i 3 år;-) Og forhåpentligvis blir det mange mange år til!
Har egentlig ikke så mye nytt å komme med, og da blir det altfor sjeldent oppdatert her. Har for det meste vært på sykehuset siste måneden, reagerer svært dårlig på cellegiften, så det er håp at kreftcellene gjør det også. "Vi" ser på muligheten for en ny transplantasjon, om denne cellegiften ikke fungerer. *håperhåper*!

Så ellers.. I dag tok vi en tur hjem fra sykehuset, rakk å spise en nydelig middag før den kom i retur, og nå er det film og sovetid på sofaen, med min enestående flotte mann! Alle skulle vært så heldig å ha en Preben i livet sitt.. Da hadde nok alle hatt ett mye bedre liv;-)

27.08.2012

Tja, kanskje på tide å skrive noen ord igjen.
Blir bare dårligere og dårligere til å skrive her, men føler liksom ikke det er noe nytt..
Bortsett fra at cellegiften ikke virker som den skal, så nå er vi i ett ventestadiet, til de kommer opp med en evnt ny plan.. Har vært innlagt i 3 uker, var hjemme 2 dager,og er nå tilbake på sykehuset. Den cellegiften jeg tar for øyeblikket, blir jeg rett og slett dårlig av, får ikke i meg mat, og om jeg greier å spise en brødskive/kjeks/what ever, så kommer det opp igjen før jeg rekker å tygge siste biten. Flink til å drikke vann da i mellom slagene, så det ikke bare kommer opp syre:-p Hvis jeg skal finne noe positivt i dette!

Så mens vi venter på ett mirakel, så prøver vi å leve litt normalt. Neste helg skal vi i bryllup til Agnethe (noen som husker "Cancer-buddyen min"?) og hennes utkårede Hans Erik. Fort og gæli som de sier, men så romlemantisk! Håper bare at jeg kommer meg opp og ut av sykehus-sengen før den tid! Så utrolig kjipt å ikke kunne planlegge noenting lengre... Men det må jo være bra å irritere seg over at man ikke kan planlegge, for den dagen jeg ikke irriterer meg over sånne ting, da er jeg ikke helt bra lengre..

Min fantastiske herlige mann (jada, litt kliss, men det må være lov å klisse litt;-) sliter seg fullstendig ut, mens han løper mellom sykehus-senga mi, hundene hjemme, innom jobb for oppdateringer, og deretter tilbake til meg, til han blir jaget hjem hver kveld. Hvis han da ikke sover på felt-senga eller i en stol her. Er ikke noe vits i å si noe heller, for han hører kun det han vil høre.. Og jeg skal vel ærlig innrømme at jeg ikke hadde greid dette så bra uten han. (mtp hvor dårlig jeg faktisk takler med hans hjelp)...

Enkelte dager er det svært fristende å slutte å ta cellegiften, slutte å møte opp på sykehuset, og heller ha det bra en stund, så lenge det går.. Men så er det den "støtten" man har av giften, håpet om at den kanskje en dag virker, som gjør at man fortsetter likevell.. Men sånn som nå, når jeg ikke husker sist jeg var ute å gikk en tur, var ute i byen, eller bare en tur på butikken, da lurer man på om det er verd det... Å se de pårørende, hvor sliten de faktisk er av dette, er kanskje det verste..Men når vet man at nok er nok liksom..?

Ny oppdatering

Nå er det kanskje på høy tid å gi lyd fra seg.
Det er ikke det at det ikke har skjedd noe, eller at vi har hatt dårlig tid, etc etc, men når man endelig er hjemme, så er ikke dataen førsteprioritert rett og slett..
Jeg har vært lite hjemme også forøvrig, den første cellegiften jeg fikk, tok nesten bokstavelig talt knekken på meg. Måtte ha en pause, for å bli "litt sterkere", noe som gjorde at kreftcellene fikk herje som de selv ville, men nå har vi begynt med en ny cellegift, og vi har tatt tilbake litt av kontrollen, selv om vi ikke vet hvordan det ender.
Etter at jeg ble så dårlig, mistet jeg litt av den viljen til å kjempe, for nå er jeg så lei og sliten. Det er liksom ikke noe å kjempe med.. Og hva er vitsen i å bli friskmeldt, kave seg fram til ett nytt liv, for deretter å få en stor rullestein i hodet. Men vi gjør nå det beste ut av dagene, og prøver å finne på noe utenfor huset, de dagene jeg er nesten oppegående (greier fortsatt ikke å gå skikkelig selv..), og mamma har flydd fram og tilbake her mellom meg og jobb. Nå har hun 1 mnd ferie+ at hun fikk 1 mnd permisjon med lønn fra jobben sin, og blir her til hun starter på igjen. Jeg har sagt det før,men sier det igjen:Man blir aldri for gammel til å bli litt bedre, bare mammaen er i nærheten.

Tusen takk igjen for oppmuntrende kommentarer, meldinger, telefoner og til dere som stikker innom!
Neste på planen nå, er beinmargsprøve på onsdag, også vente på neste trekk.. Mye venting og planlegging føler jeg. Men når man først skal bli syk, så er ikke Norge det dummeste landet å bo i, tross alt.

Rolig lørdag....

... For hvordan skal vi noen gang få hatt en travel lørdag? 

ikke for å virke negativ altså...

Vel, uansett.. jeg er ferdig med de 3 første ukene av behandlingen, og har nå 2 uker pause.(rekker akkurat å få en kjip 17 mai på sykehus igjen;-) Det kan vel egentlig være greit, for formen blir ikke så bra av den cellegiften. Denne runden med behandling er nesten verre enn det jeg var gjennom under BT. Jeg har bl.a mistet mye av muskelmassen i beina, og har store problemer med å gå av egen "motor", og uten hjelpemiddler, eller rullestol. Men så lenge giften tar knekken på kreftcellene, før den tar knekken på meg, så er det greit. skal vel alltids greie å reparere meg igjen etterpå. Akkurat nå er vi bare inne i en venteperiode igjen, og vet egentlig ikke hvordan vi skal planlegge mer enn 1 dag om gangen. Og om 4 uker får vi vite om jeg kan fortsette med den behandlingen jeg tar nå.. Stresser mye pga det, og blir derfor inni min egen lille boble om dagen. Så jeg er egentlig bare innom for å takke for oppmuntrende meldinger, besøk, kommentarer her osv.

Thea.

Ny runde...

Vi har vært i tvil om vi skulle skrive noe mer på denne bloggen, og hva vi skulle skrive. Og om det i det hele tatt er flere som er innom her. Vel, kort fortalt. Starten på april begynte med en prøve av beinmarg og spinalvæske, der det etterhvert var klart at det var blaster (kreftceller) de hadde funnet. Svaret fikk vi sent en tirsdag på telefon, med beskjed om å komme inn 2 dager etter. Som sagt så gjort. Thea har begynt på ny cellegift, som hun blir veldig veldig dårlig av selv, men som kreftcellene reagerer positivt på, dvs kreftcellene tåler cellegiften like dårlig som Thea gjør! Planen er også stråling etterhvert, så vi får bare stole på legene, denne gangen også.. Vi kommer garantert ikke til å være så aktiv på bloggen denne runden, men jeg skal prøve å oppdatere de som vil vite hvordan det går. Preben.

Godt.. eh... Nytt år;-)

Bare kort innom for å si at vi lever fortsatt, i beste velgående:-)
Dagene består av jobbing, hvile, stall, hund, litt mer hvile og kvalitetstid med verdens beste mann!
Har også kastet meg på nettstudie, for å ta noen for fag, som igjen skal føre til at jeg begynner på skole til høsten:-o Planen er å bli miljøterapaut.. Spennende og mye skummelt egentlig!!

Ellers... så nyter jeg de dagene jeg har i stallen, selv om jeg måtte skaffe forrytter fire dager i uka, dvs de dagene jeg er på jobb.. Jeg har endelig begynt å lære meg å lytte til kroppen og helsa, og ikke tro at jeg er supermann som greier alt!

Jeg stortrives på jobben, og synes det er så givende å jobbe med ungdommene.
Selv om jeg holdt på å skremme vettet av 4 stk her om dagen.. Vi var ute i skogen å grillet pølser, og plutselig begynte jeg å blø neseblod.. Full panikk, angstanfall og ringte kollegaen min, med beskjed om at han måtte ta over for meg, fordi jeg måtte på sykehuset! Han kom i løpet av 10 minutter, omtrent samtidlig som Preben, kjørte som noen svin bokstavelig talt til sykehuset, der jeg krevde beinmargsprøve, blodprøver og alt som var. Hadde ett litt høyt antall hvite lymfocytter, men ellers var alt bra... Grunnen til neseblodet vet vi ikke, men jeg er uansett inne å tar prøver annenhver uke nå da, og enn så lenge ikke noe tilbakefall *bankibordet* Tok ut sykemelding i 14 dager, men er nå tilbake på jobb etter å roet nervene litt;-)
Og jeg drar ikke på skogstur med gjengen alene igjen:-p Stakkars gutter ble jo nesten like redd som meg en stund, iom at de ikke skjønte noen ting..

Vel, og ellers går dagene som vanlig. Preben jobber for mye, men så lenge han ikke jobber på seg hjerteinfarkt, skal jeg ikke si noe jeg.
Okey, da gir jeg meg for i dag.
Hei så lenge!

Endelig jul igjen:-)

Det er jo bare ett halvt år siden sist jeg skrev, så det er ikke vits å komme med noen unnskyldning en gang. I tillegg er det kanskje ikke så mange å beklage til heller lengre;-)
Men uansett, så skal jeg oppsummere kjappere enn kjappest det siste halvåret!
Jeg har altså fått meg ny jobb, på ett mottak for enslig mindreårige flyktninger som har fått bosettelse i kommunen, kjempegivende og utrolig morsom jobb!!
Jeg har kommet i gang med hesten, fått startet noen stevner og... tja, kan ikke beskrives, bare helt utrolig HERLIG å være i gang igjen!!!!
Alle beinmargsprøvene i år har vært fine, BANK I BORDET!
Vi fikk besvimelsene under kontroll ved hjelp av medisin, bl.a B12 sprøyte.. er det mulig?! Begynner også å få kontroll på fatiquen, og det gjør livskvaliteten min myyye bedre!
Preben er opptatt med jobb, trening, oppussing og slike ting han liker å være opptatt av, og han er vel endelig tilbake i en normal hverdag han også!
Og det var kort fortalt det som har skjedd siste halvåret:-)
Fikk meg noen dager på vårt kjære Haukeland for noen uker siden, pga lungebetennelse, og ble selvsagt satt ut av spill, men begynte på jobb igjen denne uka. Greit at jeg bare trenger 4 uker på å komme meg igjen etter noe sånt:-)
Ble jo litt for sent ute med julepynt og gaver og slikt, men nå er huset fullt av nisser, engler, stjerner, julekuler, og glitter, julegavene er handlet og pakket inn, og nå sitter vi bare å venter på avreise hjem til Kristiansund den 22 desember.. så lenge til da!! Og i tillegg må jeg på jobb igjen 5 juledag, så jula hjemme blir litt amputert! Men er det ikke fantastisk å bare klage over sånne små bagateller da!:-)
God førjulstid til de av dere som fortsatt er innom her!

Litt stolt av å være norsk!

Nja,til en viss grad..
Den hendelsen for en uke side, viser hvor stolt vi kan være av landet vårt.
Jeg er først og fremst imponert over politi, og alle de andre instansene som hjalp til under redningsaksjonen i regjeringskvartalet, og ikke minst på Utøya.. I tillegg går tankene til de overlevende, og alle de pårørende.. Det er tøffe mennesker, alle sammen! Jeg hadde selv venner og bekjente som mistet så tragisk livet på Utøya, og det har vært en tøff uke.

Og for første gang har jeg ønsket dødstraff til Norge.. En vond og grusom dødstraff! Mer tid og oppmerksomhet skal jeg ikke gi den dritten som gjorde dette...

Den fredagen satt jeg sammen med Siri, og vi fant ut av det gjennom facebook av alle ting.. Og det som sjokkerte meg mest, var alle rasistene som tok løpefart og braste ut gjennom skapet. Det var ikke lagt skjul på noe.. Dette måtte være en av de mange utlendingene vi har i Norge. Uten tvil.. Nå kom det til å bli "pang pang" og krig i Norge også.. "send hjem faenskapen" var det også mange som mente..
Og ikke minst mange som mente at "Nå måååå FRP komme til makta"! Hva ville det ha hjulpet. Skal vi nå sende alle nordmenn til Libya som straff? Det var tross alt en nordmann som gjorde dette... Da må alle nordmenn være syk i hodet da??!

Den fredagen, da syntes jeg liksom ikke så synd på meg selv lengre.. Jeg ligger tross alt trygt i sofaen hjemme.. Jeg tenker så mye på alle de på Utøya, og hvor forferdelig de hadde det de timene mens det pågikk, og ikke minst i tiden etterpå! Jeg kan liksom ikke få sagt det nok...

En dame som bor borti gata med oss, snakket med datteren sin på telefonen.. Hun lå gjemt bak en stor stein.. Hun gråt og ba moren og hjelp.. Deretter hørte hun bare to skudd, og det ble helt stille... Vanskelig å forestille seg noe mer grusomt enn akkurat det..

Men det er godt å se hvor mye varme og omsorg Norge har til hverandre i en sånn situasjon! Som sagt:Jeg er litt stolt av å være norsk akkurat nå!

Og ellers, så går dagene uendelig sakte her..Men jeg klager IKKE, og jeg har fått meg en ny hobby! Jeg har begynt å lese bøker.. Mye bøker! Til nå har jeg pløyd gjennom Sagaen om Isfolket, Sønnavind, Jordmoren og Odelsjenta..(Jeg trenger tips om brukbare serier) Jeg gir blaffen i om jeg blir helt bra igjen eller ikke, og tar dagene som de kommer. De dagene jeg er litt oppegående, bruker vi på litt gåing i sentrum (jeg kan traske gatelangs i timesvis i Bergen uten å bli lei.. Jeg elsker byen vår) picknick, kino, og bare sånn klissete kjæresteting, som å sitte i en park og bare holde hverandre i hendene.. Fordi jeg er gift med den beste mannen, fordi jeg faktisk er frisk nok til å gjøre sånn, og fordi vi har lyst:-) Jeg merker at dagene ble brått mye bedre, når jeg fant fram "gi-faen" holdninga mi, så får livet bare utvikle seg som det vil! Jeg har fått livet sett og erfart at det er fint lite jeg kan bestemme uansett!
God helg folkens:-)

God sommer osv

Først og fremst... benmargsprøven i mai var fin, og jeg ble friskmeldt for 3 nye måneder.. Bare tull å bekymre seg i en mnd før, hver eneste gang... Fordi nå er det kun 5 uker til neste gang, og klumpen i magen har allerede meldt seg:-p

Ellers, så er dagene bare kjipe for tiden, og DERFOR blir heller ikke bloggen oppdatert! Det er sol (av og til værtfall), sommer, ferie (når er det ikke ferie for min del egentlig) og alle er glade, muntre og kvalmt positiv til alt! Hva er det med nordmenn og sommer da??

Vel, nå er ikke alle dagene like kjipe, men jeg har da altså fremdeles ikke greid å komme meg tilbake på jobb, jeg har fått hjem hesten, som jeg IKKE kan ri på, jeg har ikke fått tilbake førerkortet mitt, og kun en spasertur i nabolaget (med følge) er nok til at jeg må innta sofaen i 4 timer etterpå! Jeg sover i ca 12 timer hver dag, jeg trener med kun en personlig trener, og gjør minst mulig av alt, for å unngå å besvime! Det er forøvrig lenge siden sist det ble heeelt svart, men det er også fordi jeg ligger rett ut mesteparten av dagen. Tenk om noen kunne finne ut hva dette er.... Noen mener at jeg er totalt utbrent, andre mener andre diffuse ting, og en healer mener at jeg har så mye gift i kroppen, at den reagerer på denne måten.. heh!

Men, så skjer det noe positivt også da!
Agnethe fikk endelig en donor, og begynner å bli på bedringens vei, etter 2 knalltøffe måneder!!

Jeg og Preben reiste på "kjærlighetstur" til London, for å feire 3 nye måneder som friskmeldt. Etter den helga fikk jeg også en influensa som slo meg heeelt ut, men det var verd de to ukene etterpå likevell!! Jeg har bare verdens beste mann, om dere ikke allerede vet det?! Vi har endelig greid å finne "veien tilbake" til hverandre, etter en kurshelg, der jeg fikk litt mer innsikt i hvordan disse to årene har vært for han.. Alle og en hver har vel skjønt at han har vært utrolig tålmodig, enestående hjelpsom, fantastisk osv.. Bak "kulissene" og foran også forøvrig, har vi jo hatt noen voldsomme krangler, som kommer av at han mener jeg bør være friskere, at jeg bør greie mer enn jeg gjør.. Ingen av oss har helt skjønt hvor sinnet hans plutselig kom fra, men det kommer vel av at han har vært den sterke så lenge, og at han kanskje nå hadde behov for at jeg kunne være det en stund? Uansett har vi funnet løsningen på det, og nå skal vi leve lykkelig resten av vårt liv osv osv!:-)

Men nok sutring og klaging!
Jeg håper (om det fortsatt er noen innpå her) folk får en flott sommer, så blogges vi kanskje til høsten, om jeg er oppe fra sofaen innen den tid;-)

Syttende mai totusenogølløv!

Tja... Når jeg begynner hvert bidige innlegg med "unnskyld,beklager, opps,for lite blogging" HVER GANG... Da bør man gi seg...
Men til mitt forsvar har jeg vært en uke på sykehus, en uke i Trondheim, 2 uker rett ut på sofaen osv..
For en stund siden var jeg plaget med svimmelhet, og at jeg besvimte ett par ganger..
De siste ukene har det vært håpløst, og "vi" finner ikke ut hva det er.
Siden sist har jeg faktisk greid å kræsje bilen og "mistet" førerkortet, inntil videre...
Jeg skulle kjøre hjem etter trening, kom ut i bilen, dro på butikken og kjente meg passe uvel egentlig. Handlet fort det jeg trengte og skulle suse den siste km hjem. Men så ble det bare svart.. Bilen kjørte inn i bilen foran, og havnet i grøfta..
Besvimte to ganger til den dagen, og deretter fulgte det en uke på sykehus, uten noe særlig resultat.
Formen er fortsatt elendig, og jeg får ikke gjort noe!!
I tillegg begynner jeg å bli senil, så det gjør dagene komplett for tiden!
Får jeg mer enn 3 beskjeder på en gang, greier jeg bare å huske den siste.. I tillegg var jeg i sentrum her en dag. Gikk inn på ett kjøpesenter, kom ut en annen dør, og skjønte ikke hvor jeg var! Gikk i over en halvtime før jeg fant bussen!
Så nå går jeg kun på bunnprisen rett ved siden av her, sånn at jeg er sikker på at jeg finner hjem igjen;-p
Ve, forrige uke var jeg i Trondheim en uke, siden Karine&co har emigrert dit.. åååh, så fin en by!! Men så kom jeg meg bare ut en gang på den uka jeg var der..
Vel, i morgen skal jeg tilbake på sykehuset for flere tester,og jeg håper virkelig de finner ut noe snart! Veldig snart!
Bare det å lage fjordland middag er anstrengende nok, og jeg blir liggende på sofaen en time etter å tatt oppvasken (tre fat, tre kopper osv...) Så jeg er igjen 100% sykemeldt på ubestemt tid.
off, nå ble det faktisk sååå kjedelig å skrive, at jeg begynte å lese vg på nett.. Anbefaler å lese der, enn at dere sovner her!
For å gjøre det kort, dagene er kjipe, formen er kjip, livet er kjipt, og jeg kjeder meg, er sliten,trøtt, og føler meg rett og slett halvdau!
Men jeg lever jo enda om ikke annet! Og tatt i betraktning hvordan jeg hadde det 17 mai for 2 år siden, så er formen nesten litt grei!
Gratulerer med dagen alle sammen:-)

Siden sist....

Tja, hvor skal jeg begynne?
Jeg har vært i Kr.sund,hjem til Bergen, ble overassket med flybilletter til Island fra min kjære, deretter en langweekend på Island (BRRRRR!!), hestekjøp, kom hjem med en dum forkjølelse, som jeg nå endelig, etter 2 uker har greid å jage på dør igjen!

Det ble forresten en sjarmerende 5 år gammel vallak, med det enda mer sjarmerende navnet Sveppur! Hehe... Ikke spesiellt pen, men godgodgod på alle måter:-) Så nå får jeg bare gå å vente til juli!!

Det har vært mye kjøp og salg det siste året, og det tungt å svelge at jeg måtte selge hestene mine tidligere i vinter.. Men man kan ikke alltid få i pose og sekk, og når man i tillegg har jobbet så minimalt som jeg og Preben har gjort de 2 siste årene, så må det noen innsparinger til.. Men savnet til hest har vært STORT, så det er helt greit at det går rette veien igjen, både på den ene og andre måten:-)

Og ellers, så bruker jeg dagene på trening(all ære til den meste geniale PT i verden!!), jobber 20%, går tur med bikkjene, glaner på tv, og venter på at håret på huet skal gro! (joda, begynner å få litt lengde på det nå da:-)

Har egentlig mye å skrive om for tiden, men tiltakslysten er sååå liten...
Men måtte bare slenge inn ett lite meningsløst innlegg, siden det eneste livstegnet innpå her, er virus på chat-tingen øverst!
Over og ut fra Bergen!

Friskmeldt for 3 nye måneder og ny hund:-)

Da var det kanskje på tide med en liten oppdatering.
Siden sist har jeg altså vært inne til ny sjekk, og alt så bra ut! BRA!
Sliter fortsatt med energinivået, som ligger på langt under 0, og det kommer vel av både Fatique, og ikke minst den hel**** kyssesyken jeg greide å dra på meg!
Jeg har uansett begynt å jobbe litt igjen.. To halve dager i uka, og det er mer enn nok foreløbig føler jeg.
Hestene har jeg også solgt... Det var kjipt!Veldig kjipt! Men jeg får heller kjøpe meg en ny hest, når tiden er inne for det. Selv om enkelte vil ha det til at min kjære mann er så rik, så har vi altså ikke råd til å ha 4 hester oppstallet på ett hestesenter, for å stå der til pynt!

Vel, så over til hunden.
Vi greide aldri å bestemme oss helt for hund. Valget sto mellom finsk lapphund og tjekkisk rottehund..Vi fant ett kull med lapphund i Sverige, som virket seriøst! Dessverre kom det kun fire valper, og vi sto som nr 5 på listen! Bedre lykke neste gang... Disse rottehundene er vanskeligere å oppdrive, og er enda mindre enn en chihuahua, men med ett mye større aktivitetsbehov. Men for øyeblikket så har vi fått "låne" en bedårende vakker Dansk-Svensk gårdshund, siden eieren bestemte seg for å emigrere til USA for 2 måneder.

Så da får vi prøvd ut den rasen.
Mulig er det denne rasen som kommer hit også etterhvert, men vi får se det ann..
For 3 uker "slapp" Varg mer. Og det var noe av det tyngste jeg har gjort!
Tenk å bli så knust over at en hund er borte.. Jeg tar meg selv i å rope inn både Casper og Varg på kvelden, setter ned mat til to hunder, og får panikk når vi går på tur og Varg ikke kommer på innkalling.... Men det går seg til..

Og ellers..
Vi tilbringer mye tid på hytta,(som vi forøvrig også har pusset opp!!!)

drømmer om ett småbruk, jeg går alt for mye på cafe sammen med Siri og verdenssøteste Tora, sløver på sofaen, trener litt, og gjør egentlig veldig lite fornuftig! Jeg må virkelig finne ut hva jeg skal gjøre framover! Nå har jeg faktisk "kastet bort" nesten 2 år på ingenting!

Vel, vi er ENDELIG ferdig med å pusse opp huset da:-D

MEN, i dag reiser jeg og Casper hjem til Kristiansund en tur, må ha en liten "mammadose";-)
Ha ei riktig fin helg, om det fortsatt er noen som ser innom her!
Oh, ble litt engasjert med bilder her nå, og føler for å vise fram huset vårt.. Så det kommer flere bilder i løpet av kvelden:-) (Blir du fornøyd da Karine?)

16.01.11

Jeg blir bare dårligere å dårligere med bloggingen min.. Og jeg orker ikke å finne på en unnskyldning engang!

Men en aldri så liten oppdatering da..
Preben er oppe og går, begynte å jobbe igjen nå etter jul, og har så vidt begynt å trene igjen! (og bra var det, for han ble en skikkelig grinebiter av å være syk!;-p)

Jeg er aktivt sykemeldt, og jobber litt på kontoret av og til.. Energinivået er på 0, men det begynner å ta seg opp litt nå. Har økt litt på trening igjen, og GÅR en halvtime hver morgen, og er hos fysio 2 ganger i uka. Har også funnet meg en PT, som vet hva han snakker om! Utrolig godt å få litt hjelp med trening.
I tillegg har jeg endelig fått det sparket bak, som jeg virkelig trengte, og har begynt på lydighetskurs med det lille monsteret av ei (fille)bikkje!

Og mens vi snakker om hunder..
Når jeg reiste til Bergen igjen etter jul, tok jeg med meg Varg hjem. Han har bodd hos storesøster Elisabeth en stund, etter at han fikk diagnosen sterk hd. Vi hadde planer om å få han operert, men med tanke på rehabilitering, og usikkerheten på om han noen gang kunne bli en aktiv gjeterhund igjen, så valgte vi å gjøre det beste ut av det uten operasjon.
Han har hatt det så bra som han kunne ha det hos Elisabeth, med frihet og mulighet til å bestemme tempo og mosjon selv.. Gått inn og ut av huset når han ville, fått sine runder med tur og lydighet hver dag. Men det var tydelig at han savnet å gjete.. Jeg hentet han hjem til mamma i jula, og gjett om det var en som var overlykkelig over å se "matmor" igjen. verdens beste pelsdotten min!
Å ha en BC i en by, er ikke optimalt for hverken eier eller hund, men gjensynsgleden hos oss begge var for stor til at jeg greide å sette han igjen.
Han er jo egentlig bare en stor kosebamse med altfor mye energi...
I fredag prøvde vi oss på litt gjeting, men resten av helga har han ligget rett ut på sofaen (unnskyld Preben....) og haltet de få gangene han har vært ute.
Blikkene han sender meg er også ett tegn på at det er nok.. En 5 år gammel/ung hund skal ikke ha det sånn.. Vi kan nok holde det gående en stund til, med enda mer medisin, men det er bare egoistisk..
jeg skulle gjort hva som helst for å beholde han noen år til, men ser på hele hunden at han ikke vil mer selv, og da er valget "enkelt"!
Det er vel i slike situasjoner man finner ut hvor vanskelig det er å være hunde-eier!
I morgen tidlig skal jeg mote meg opp til å ta min livs verste telefonsamtale!

Men utenom dette, så begynner ting å stabilisere seg..
Neste beinmargsprøve nærmer seg med stormskritt fant jeg ut i dag! Som regel bruker jeg å kjenne det i magen når det nærmer seg en mnd.. Og nå er det faktisk bare 3 uker til, og hadde jeg ikke sett på kalenderen, kunne jeg gått enda lengre uten den ekle klumpen i magen!

Og, så kan jeg jo bare komme med nok en nyhet!
Før jul bestillte vi oss en... ny valp! Ooog, nå kan dere prøve å gjette rase;-)
Det var IKKE ett enkelt valg, og vi holdt på i mange mange måneder, før vi greide å bestemme oss..
Mange kriterier og krav selvsagt..
Vi trenger jo en hund som kan være aktiv, og samtidlig så må den kunne ta til takke med korte lufteturer rundt kvartalet enkelte dager, mens den andre dager skal greie en tur opp til ulriken, eller timeslange joggeturer (Noe Casper ikke heeelt duger til enda værtfall)
I tillegg skulle den ikke ha noe Gjeter-Jakt instinkt osv osv! Jepp, vi har leita lenge!!

Noe å tenke på...

En 82-årig, liten, velbalansert og stolt mann, fullt påkledd hver morgen kl. 08.00, med håret pent kjemmet og med perfekt barbering flyttet til et gamlehjem i dag.

Hans 80 år gamle kone har nettopp gått bort og gjort det nødvendig for ham å flytte. Etter mange timers tålmodig venting møtte han meg med et smil da jeg kunne fortelle at rommet hans var klart. Mens han manøvrerte gåstolen sin mot heisen ga jeg ham en beskrivelse av det lille rommet, inkludert de nye gardinene som var blitt hengt opp i vinduet.

'Det er nydelig, jeg liker det,' erklærte han, med en entusiasme som ligner en 8-åring som får se sine nye hundevalp. 'Hr. Johansen, vent til du har sett rommet,' sa jeg.

'Det har ingenting med saken å gjøre,' svarte han. 'Lykke er noe du kan bestemme deg for i forveien. Om jeg liker rommet mitt eller ikke har ikke å gjøre med hvordan møblene er arrangert.. det er hvordan jeg arrangerer mine tanker som teller. Jeg har allerede bestemt meg for å like det. Det er en beslutning jeg gjør hver morgen når jeg våkner..

Jeg har et valg; Jeg kan bruke dagen i sengen og tenke over vanskelighetene jeg har med de delene av kroppen min som ikke lenger fungerer, eller komme meg ut av sengen og være takknemlig for de delene som funker..
Hver dag er en gave, og så lenge jeg åpner mine øyne skal jeg fokusere på alle de lykkelige minnene jeg har lagret gjennom livet. Høy alder er som en bank-konto. Du kan heve goder fra det du har lagret. Takk for ditt bidrag som jeg kan fylle min konto med. Jeg gjør massevis med innskudd fremdeles!

Husk disse enkle reglene for lykke;
1. Fri ditt hjerte fra hat.
2. Fri din tanke fra bekymringer.
3. Lev enkelt.
4. Gi mer.
5. Forvent mindre. 
Skrevet av: Ukjent

GODT NYTTÅR:-D

Hvor skal jeg begynne??
Jula har vært helt fantastisk! Uten tvil fantastisk!
Og jeg fortsette jula ei stund til hjemme hos mamma..
(PREBEN:Jeg så ett veldig søtt hus til salgs i byen i dag....)
Fra lillejulaften til 1 juledag var hele røkla som vanlig samlet hos mamma, fordi "der det er hjerterom, er det nesten husrom også"..
Julaften besto av Askepott (bare jeg som syns den filmen blir dårligere for hver gang..?) Jakten på juleegget (alle får "kart" og må ut å lete etter hvert sitt jule-egg.. Egentlig mente mamma at vi kunne ordne dette selv, for de minste ungene selv, men tradisjon er tradisjon altså!:-p
Vi måtte etterhvert gi tapt, fordi mamma hadde gjemt de så for**** godt, som straff for at vi ikke ville ordne det selv...
Så vi måtte nøye oss med å se at ungene og Etwar fant sine egg.. Utpå kvelden kom våre egg fram også.. de var gjemt inni kleskapet til mamma... Har dere hørt nok om jakten på juleegget kanskje?
Vel, en kort oppsummering om resten av jula.. var ute 1 juledag, sov hele dagen etterpå, sykehusbesøk 3 juledag, sofaen fram til 6 juledag, nyttårsfeiring, masse masse mat og marsipan (jeg har faktisk lagt på meg 3 kg i jula....:-o)
Besøkt og fått besøk av mange gode gamle venner... Herjet med verdens søteste,galeste og herligste tantebarn, (mellom sofaslitingen) og jeg har fått tenkt masse...
Jeg har så lyst tilbake til kristiansund, der jeg har alle "mine"! Gjengen i Bergen er også fantastisk... Men jeg er og vil alltid være familiekjær, og det er spesiellt godt å ha mamman i nærheten, selv om man egentlig skal være ganske voksen nå...
Men, så har jeg jo egentlig disse tankene i hodet hver gang jeg er hjemme i kristiansund da.. Og det er jo kjekt å komme hjem til Bergen hver gang også!
Vel, tja.. ble akutt tom for ord..
Så Godt nyttår til folket! Håper dette blir en fantastisk år for alle sammen!

Hei Hallo

Huff, så lite tiltakslyst jeg har med den bloggen for tiden...
Jeg har liksom kommet sååå langt etter, at jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne..
Dessuten har pcn min kræsja, og da mistet jeg værtfall motet:-p
Tja..
Preben har kommet seg noenlunde på beina igjen, men er aktiv sykemeldt.
Jeg derimot ligger fortsatt på sofaen. Var liksom ikke måte på hvor slått ut man skulle bli heller da:-o
Er inn på sykehuset, eller med fastlegen inntil 3 ganger i uka, lever på smertestillende og antibiotika, sover, ser litt tv, og tenker at det snart er jul.. Og, der ligger vi svæææært dårlig ann!
Er i grunn veldig lykkelig for at vi skal hjem til verdens beste mamma, og forøvrig resten av familien for å feire jul! IKKE på ett isolat på riksen! Sist jul har gått laaangt bak i glemmeboken!
Selv om formen kanskje ikke helt egner seg til rebusløp sammen med en skokk gale søsken og enda villere tantebarn, innholdsrike familiemiddager og ellers ett ganske høyt tempo.. men som sagt, alt er bedre enn forrige jul, spesiellt med tanke på at alle fikk en bekymret julaften, og tilbrakte 1 og 2 juledag på ett hotellrom i Oslo!
Så jo, jeg gleder meg til å få være en del av galskapen igjen:-) Spesiellt hvis noen kan gi meg nok styrke og energi til å gjennomføre galskapen!!
Men jeg skal ikke klage altså! For jeg er egentlig frisk!! FRISK!
Det er bare denne dumme dumme kyssesyken som ødelegger!
For istedet for å ligge å slumre i senga til klokka er 12, for så å gå ned å slumre på sofaen til klokka er 16, og deretter se tv, se tomt ut i lufta, ha besøk av de snille vennene mine, gå 10 minutters turer med casper, og se enda mer ut i den tomme lufta, så skulle jeg egentlig trent hester, jobbet, handlet julegaver, vasket og laget ett skikkelig julehus, forbredt avreise til kristiansund.. men jeg ble egentlig sliten av å tenke tanken på alt dette, så derfor skal jeg se ferdig håndballkampen i stedet..

Også, over til en av mine beste venniner..
Agnethe, som jeg ble kjent med under behandlingen, ble ferdig med noen lange år med cellegiftbehandling, og er "friskmeldt".. Men fikk i dag beskjed om at blodprøvene viste for mange hvite blodceller... Venter nå på resultat av beinmargsprøven, og vi krysser fingrene, ber til enellerannen, og håper på det beste!

Stakkars mannen

I dag fikk Preben svar på prøvene sine, og han har jammen fått kyssesyken han også;-p
Så vi skal ikke skryte på oss å være så effektiv om dagen.
Preben slapp riktig nok unna leverbetennelse, feber og sånt svineri.. Hjelper vist på å ha ett immunforsvar! MEN, når han ikke er ute å jogger sin faste mil hver morgen kl 06, da er det noe galt altså!!
Så for øyeblikket har vi inntatt hver vår sofa, og sløver foran tvn.
Preben satser vel på å være tilbake på jobb om ett par uker.. Jeg satser på ingenting! Klok av gammel skade eller no slikt!:-p
Men siden det skjer såpass lite, skal jeg få slengt ut litt bilder senere i kveld.. Både fra Thailand, og huset vårt:-) Huset som vi forøvrig er veldig fornøyd med!
Og ett lite snikbilde av skjønneste Benny!

Kyssing er farlig!

Det er en aktivitet alle bør slutte med!
Nei da...
Men er det ikke det ene, så er det virkelig noe annet...
Den siste uka i Thailand ble ikke helt som planlagt, siden jeg lå på rommet hele dagene, med hodepine, feber, sinnsykt vondt i magen,og en ikke helt kledelig gulaktig hudfarge.... og overbevist om jeg hadde fått ett tilbakefall..
Vi dro hjem to dager før planlagt, jeg med passe mye dødsangst egentlig.. Stakkars Preben....
Siden vi reiste 2 dager før tiden, måtte vi til Oslo, også ta fly til Bergen dagen etter.. Heldigvis har jeg verdens beste storebror, som hentet oss i Oslo, og kjørte strake veien til Bergen <3
Okey, over til resultatet av å komme til vårt kjære haukeland sykehus da kanskje..
Noen heftige prøverrunder, en finfin beinmargsprøve, og 100 blodprøver senere, ble det påvist leverbetennelse, som følge av kyssesyken! Er det mulig???
3 dager på sykehus, og nå ligger jeg hjemme i senga mi... og her blir jeg i noen uker!
Ingen harde fysiske aktiviteter på minst 3 mnd osv.. Hurra, jippi, yeeei! Hærlig!
Joda, og sånn går dagene!

Ferieparadiset

Jeg kan vel kanskje betraktes som den daarligste reisebloggeren, men har jo ikke tid til aa blogge, naar man lever i en fantasiverden! Jeg vil IKKE hjem paa söndag!
Siden Preben bestillte turen forrige fredag, og vi dro 2 dager senere, havnet vi i Phuket igjen. Men jeg klager ikke jeg altsaa.. Phuket er en nydelig plass, og jeg kunne lett bodd her ett aar.. For man blir aldri lei av parasolldrinker og late dager på stranda/hotellrommet.. Vaeret har vaer litt opp og ned. Regn noen dager, men jevnt på 25 grader. Noe som er varmt nok for to nordmenn fra Bergen;-)
Resten av bildene kommer naar vi er hjemme igjen..... kanskje;-p
Jeg hater internett, pc,blogspot og alt som er teknisk.. pokkern! Ser jeg har lagt ut 2 av mange bilder, men naar jeg lager innlegget ser jeg bare koder... saa da faar det bare vaere saann!

Papirbryllup

Tja.. Nå er det vel ganske nøyaktig en uke siden jeg skrev sist, og da gikk ikke ting helt som det skulle..
Hodet mitt tar bare helt overhånd innimellom, og lager ett sant kaos av tanker og meninger..
Hadde jeg giftet meg med en annen mann enn Preben, så hadde jeg vært skilt for sånn ca 11 mnd siden!
Vel, det kunne nesten ha skjedd nå også, men i stedet feiret vi 1 års bryllupsdag i dag, med en tur opp på Ulriken:-)
Ingen skal komme å kalle oss jordnær værtfall;-p
Men for at folk ikke skal tro at vi er heeelt "bønder på byn", så reiser vi til Thailand i kveld!! Endelig er det min tur!!!!:-)
Greit å få tankene bort fra den neste beinmargsprøven om under en mnd også egentlig..
Men, okey! Da reiser vi bort fra regn og kulde og høst!
Denne gangen SKAL jeg prøve å være litt sånn "reise-blogger", siden vi blir borte i 2 uker:-)
Ha det fint alle sammen!

Fortsettelsen

"Veien videre er det bare du som vet", var det en klok dame som skrev i en kommentar på den forrige bloggen min! Så glad jeg skulle vært, hvis jeg viste hvor veien videre gikk!
Den siste uka har jeg bare sagt "vil ikke snakke om det" når folk spør om -Hvaskjera?
Og det er strengt tatt ikke så mye å si.. Vi har rett og slett kjørt oss fast i ett dårlig spor.
Vi har vært såå fokusert på sykdom, bivirkninger, og megmegmeg i altfor lang tid.
Det har vært noen krangler oppi alt dette også, men nå måtte vi liksom "ta igjen" for mange uferdige diskusjoner, og da går man bare lei..
vi er jo fortsatt glad i hverandre, og jeg kan ikke se for meg ett liv med Preben..
Men det beste for begge parter er at vi ikke bor sammen for øyeblikket!

Jaja, ellers så... prøver jeg å jobbe litt, men har gått ned til 2 dager i uka igjen. De resterende dagene av uka går med til fysio 3 dager, og resten av de dagene ligger jeg rett ut på sofaen og er så sliten at jeg ikke greier å løfte en finger.
Og mens vi er inne på tema sliten.... jeg tenkte her en dag, at det kanskje hadde vært motiverende med en personlig trener, så jeg tuslet innom nærmeste treningstudio, og i dag hadde jeg første timen.. Åhh, gjett om jeg glemte å fortelle at jeg har vært "satt ut av spill" i nesten 1,5 år.
Jeg tror aldri jeg har hatt en så hard treningstime før i hele mitt liv, og etter 40 minutter måtte jeg be om nåde!
Dette var klokka 09.00 i dag tidlig, og forsatt greier jeg ikke å sitte i sofaen.. Jeg skjelver,er kvalm, alt verker, hodet dunker, og jeg kom meg inn i dusjen først i 19 tiden i kvelden. Der holdt jeg på å besvime, og ble sittende på en stol i en halvtime for å greie å bøye meg ned å ha på meg sokker:-p
Og nå ligger jeg på sofaen å lurer på hvordan i all verden jeg skal komme meg opp til soverommet:-o
Vel, jeg har værtfall lært at personlig trener er litt skummelt, og at vi venter litt med neste time;-)

#¤%&/***

Jeg har mest lyst til å starte innlegget med "Fa**"... Men det skal jeg vel ikke gjøre da..
Det er bare så forb**** typisk å måtte komme med dette, etter forrige innlegg, der jeg "mobbet" vennegjengen vår med at de til stadighet ble singel!
Til de som har fulgt bloggen "vår" fra starten, har vel fått med seg at jeg og Preben kan krangle, mye, til tider.
Uansett, forrige mandag pakket jeg bagen å flyttet til leiligheten igjen, som egentlig er utleid til Agnethe!
Etter det siste året, skulle man tro at forholdet vårt ville overleve alt.....
Nei, egentlig har jeg ikke lyst å skrive så mye nå heller...
Jeg håper vel egentlig at det ordner seg igjen, men akkurat nå vil jeg bare begrave meg selv i sofaen, se Greys, spise masse usunn mat, og ha en relativt kjip innstilling til livet... bare en kveld til selvsagt! I morgen skal jeg slutte med det!

Kom igjen da!

Det var den blodmangelen da vet dere. Og det er kanskje på tide at jeg maser litt også?
Jeg kan jo ikke si annet enn at jeg er evig takknemlig til de som gir blod, for uten de, så har ikke jeg sittet her i dag!
I fjor så ble 9 av våre venner godkjent som blodgivere, deriblandt Preben. Når de var å ga blod på torsdag, så var de kun 3 igjen, siden folk ikke greier å være i ett fast forhold;-)
Dermed er det 6 færre blodgivere i Bergen! Så har du muligheten, og blir godkjent, KOM dere avgårde å gi blod!

Hurrahurrahurra!!!

I dag går vi bare rundt med stooooore smiiiiiil:-D
Før helga ringte de fra mottaket Etwar bodde på i Oslo, ang ett brev fra Udi. Lover jo aldri bra med brev derifra da, spessielt ikke med to negative svar fra før.
Værtfall, i dag dumpet brevet ned i postkassen vår, og vi måtte lese det sikkert 15 ganger!! Vi har vel egentlig gått ubevist å ventet på utreisedato, men i stedet fikk han oppholdstillatelse!! Jiiiiiiippiiiiiiiiii!! Hadde egentlig ikke trodd at man kunne bli sååå glad for ett lite brev da men:-o

Og ellers... Så har det vært ett par uker med hard tenking.. Jeg har jo egentlig begynt å jobbe igjen, med hest.. men jeg merker at det er veeeldig tungt å starte på nytt igjen, finne igjen rytterfølelsen, komme inn i rutinen med mye hardt arbeid, lange dager, gå alene i stallen osv..
Derfor har jeg nå besluttet å "legge ned" firmaet mitt, beholde to egne hester+ de to som skal på kåring til våren.. Og ikke minst skal de stå på ett hestesenter, der de blir foret og inn og utslipp er med i stall-leia. unner oss litt luksus nå;-p
Blir en helt ny verden for meg dette:-)
Og HOLD DERE FAST!! Min nye jobb... Vel, Preben har blitt arbeidsgiveren min:-) Jepp, jeg har blitt "snekker" nemlig! Jeg får ikke lov til å snekre hus og slikt riktig enda, men maling og litt sånne småjobber derimot, er mitt fagfelt;-) og kontorarbeid... Yeeei! Vi får se åssen det går.. Tar ett prøveår sånn i første omgang, og bare 3 dager i uka.

Nå derimot skal vi ut å feire, og ikke minst sprette ei stoooor flaske champagne! Er jo ikke hver dag man får sånne gledesspredende ord i postkassa! Jiiiippiiii!
(Om noen som ikke har fått positivt leser denne bloggen(?!) så vil jeg bare si at jeg føler med dere, og skulle gjerne hjulpet alle!!Og er det forøvrig noen som tror jeg kan hjelpe til ett eller annet, så er det bare å skrike ut!)

Joda, vi lever fortsatt..

Så vidt!
Forrige helg feiret vi min kjære manns 35 års dag, uten hemninger kan man kanskje si..
Lørdag og søndag lå jeg rett ut i senga, med spybøtta ved siden av senga.. Det kan nevnes at jeg drakk en halv flaske vin... Skal det være sånn etter hver fest, så kan jeg med sikkerhet si aldri igjen!! Jeg har hatt min dose med kvalme uten å være skyld i det sjøl, så sånt vil jeg ikke utsette meg selv for igjen:-p
Vel.. På søndag kveld begynte jeg å komme meg på beina igjen, og tenkte at jeg skulle ri meg en tur på min egen hest, som jeg har ridd EN gang siden jeg kjøpte den i fjor.. Nå har jeg kun ridd utemte hester siden jeg kom meg på hesteryggen igjen, men siden jeg var i så shabby form tenkte jeg å ta mine forhåndsregler.. Kremt..
Vel, ut på tur med min rutinerte konkurransehest, sammen med verdensbeste lærling.. Ridde ned en bakke, og rodeoshowet var i gang. Og med tanke på at jeg kan telle på 2 hender hvor ofte jeg har ridd siden mars 2009, så fløy jeg ganske grasiøst over nakken hans, og hadde ett heller ublidt møte med asfalten!
Dommen ble en kraftig hjernerystelse (som også er grunnen til minmal pc bruk siste uka) og da selvsagt minimalt med anstrengelser i 3 uker.. hurra!
Men dette er på en måte greit, for det er en ulykke som kan skje alle, og det betyr bare at jeg lever igjen:-)

Men såå... på mandag tok jeg Casper (bikkja) oå fersken OPPI en kasserolle med gryterett, som sto OPPÅ kjøkkenbenken.. Jeg skulle i første omgang bare si "NEI" og få han ned fra benken, noe han ikke var helt enig i.. Så han greide å lure inn ett bitt.. Litt kaos med sår som ikke ville slutte å blø, og en kjapp telefon til legen.
Inn for å få stivkrampesprøyte, og til slutt påfyll av blodplater, som viste noen dårlig tall! Sliter litt med noen prøveresultat om dagen, men heldigvis ikke noe som vi ikke kan få kontroll over.. håper jeg:-/

Vel, det var litt om min uke..
Nå skal jeg bli ferdig med den hjernerystelsen, og etter det er det INGEN nåde for verken Casper (som har sine gode perioder innimellom de veldig dårlige!) og ikke minst den "rutinerte" ridehesten... Føler at jeg har blitt litt lurt med begge disse kjøpene altså:-p

Ååh!! Dere har kanskje sett at "andre" bloggere (Nei, jeg ser nok fortsatt ikke på meg selv som en blogger;-)) legger ut sånn statistikk over hvordan folk finner fram til bloggen deres? Amatør-pc-brukeren meg har aldri skjønt hvordan de finner det ut, MEN i dag så jeg en boks hvor det sto *statistikk* på, og trykket meg inn! Og en helt ny verden åpnet seg:-)
Og jeg må jo dele det med dere, selv om det ikke akkurat var "hårreisende" morsomt da:-p
-Thea&Preben
-TheaogPreben
-Thea+Preben
-Thea/preben
Og sånn fortsetter navnene våre i en evighet!!
-Gerimax extreme energy trening (??)
-Sinna
-forhøyede leververdier etter transplantasjon
-Thea kreft
-blogg Thea+preben
-Kan jeg ta danskebåten mens jeg venter på oppholdstillatelse (lurer på om de fikk svaret de var på jakt etter... Om DU leser bloggen min igjen, så kan jeg opplyse om at det kan du ikke dessverre..)
-næringspulver hund
-adferdsproblemer hund (.....)
-"faren til Preben"

Også kan jeg nevne at 11000 av de som leser bloggen min er fra Norge, 128 fra Storbritannia, 110 fra Tyskland, 108 fra Usa, 66 fra Sverige,52 fra New Zealand, 43 fra Filippinene, 36 fra Danmark, 24 fra Japan og 20 fra Spania..
Lurer forøvrig på hvor mye de 24 fra Japan får ut fra å lese bloggen min, men det er nå såå..

Gratulerer med dagen

Verdens beste mann!!
Nå skulle jeg sikkert ha skrevet ett langt tåredryppende bursdagsinnlegg om hvor fantastisk du er, hvor mye jeg elsker deg, osv osv!
Men alle vet jo allerede hvor herlig du er!
Så igjen
Gratulerer med dagen, kjæresten!
Nå er vi klar for tidenes villeste feiring!!:-D

Pysa

Thats me!
Etter siste beinmargsprøven, så har jeg kjent mye på "vondt i kroppen".. Terskelen for å ikke dra på jobb er veeeldig lav, og jeg tilbringer heller dagen på sofaen, hvis jeg ikke føler meg helt på topp..
På sett og vis kan det kanskje være bra at jeg tar det litt mer med ro. Men det går kanskje en grense for det også..
Jeg jobber egentlig onsdag og fredag, evnt mandag hvis energien er der.. I dag våknet jeg med leddsmerter og dundrende hodepine, og min første tanke var nå er det på`n igjen! Etter to paracet var jeg riktignok oppe av senga, men dro likevell ikke på jobb.. Istedet tok jeg en tur til fastlegen min, og tok en blodprøve....
Men, så har jeg heldigvis verdens beste menn, og tøffeste Agnethe hjemme hos meg, som er svært flink til å få tankene mine andre ting! Også har vi igjen begynt å snuse på oppussing av huset, for det er ikke til å komme unna... 4 stk i en 2 romsleilighet, det er litt... trangt!;-) Men vi liker å ha det trangt, når vi har så utrolig flotte mennesker rundt oss:-D
Så det er vel bare å få på seg malebuksa, og stikke over til vårt "nye hus"! Etwar var klar til avgang for å jobbe allerede kl 06.30, så nå er det vel på tide at jeg kommer etter jeg også..
Egentlig har jeg lyst på en kjeeempestor villa, sånn at jeg kunne ha bodd sammen med hele gjengen! Det hadde vært noe det........

Ærlig talt

Er det ikke bare helt tragisk å bruke tid på å sjekke en blogg, bare for å se at "forfatteren" ikke gidder å blogge?
Jeg har logget inn maaange ganger, trykket på -nytt innlegg... og lengre har jeg ikke kommet..
Hvorfor?
Jeg tror at det blir litt vanskelig å begynne å "blogge" om mitt "normale" liv.. Livet etter kreften liksom.. Jeg begynte å skrive når jeg fikk diagnosen, og før det hadde jeg en blogg på ehem..Hest.no av alle ting. Der gikk det jo så klart i bare hest og enda mer hest.
Den bloggen er forøvrig lagt død for lenge siden, fordi jeg mer eller mindre ikke driver med hest lengre. Ikke på det nivået jeg vil drive på, og det nivået kommer jeg aldri opp på igjen heller!
Men hva med denne bloggen? Jeg har jo skrevet noen innlegg med politikk og diverse sleivspark som ikke har noe særlig med sykdom å gjøre... Men jeg syns det blir litt feil å fortsette her nå, men meningsløse innlegg om ett særdeles lite intressant liv.. Ikke at det er så intressant for ukjente og kjente for den del, å lese om stygge bivirkninger av cellegift og depresjoner over hårtap;-p
Får tygge litt på den saken her tror jeg..

Over til noe annet, når jeg bodde i Oslo, så jobbet jeg litt på ett asylmottak for enslig mindreårige, og man kan ikke annet enn å bli glad i guttene som bor der.
De fleste av de ligger på msnlista mi, og i løpet av sommeren har det dukket opp mange smilefjes, og noen dessverre surefjes:-/
Jeg har etterhvert skjønt at de smilefjesene er fra gutter som har fått oppholdstillatelse, og de andre har fått negativt.
Spesiellt en gutt, som jeg gjerne kunne tenkt meg å adoptere til bestevenn, har fått negativt. Han bodde mer eller mindre hos meg i Oslo, han var på besøk under behandlingene og benmargstransplantasjonen, og nå kom han på besøk til Bergen. Han har vært i Norge i litt over 2 år, og gått å ventet på svar.. I sommer fikk han enda ett negativt svar.. Dette 13 måneder etter at han leverte klagen.. I tillegg gikk permisjonen hans ut i dag, så han fikk beskjed om å "innfinne" seg i Oslo innen kl 15.. Eh.. Så da kom "gamle-Thea" fram, ringte mottaket, og ga beskjed om han flytter til OSS!:-) Og dermed har vi "adoptert" en 19 år gammel gutt:-p
Han og Preben dro forøvrig til Oslo for å hente flyttelass og snakke med diverse mennesker på mandag! Sååå, det var denne ukas oppdatering;-)

Hva skjer med folket da? Er sommeren ferdig for alle nå? Og hva har skjedd i sommer?

Friskmeldt for 3 nye måneder!

Med ett lite nødskrik..
I og med at alt har gått på "skinner" de siste ukene, så hadde jeg heller ikke bekymret meg så mye som vanlig før benmargsprøven...
Ventet først noen timer forrige mandag, før vi fikk svaret om at "den må sendes, og undersøkes nøyere.. alt ser ikke helt bra ut..."
Fikk en murstein i hodet da kan man si...
Så nå har vi ventet og ventet og ventet og ventet på svar, fikk beskjed om at vi måtte inn for ny benmargsprøve på fredagen.. Og dermed ble det litt mer venting, før vi endelig i dag fikk telefon!! Alt var bare "fint", og vi kunne puste lettet ut!
Man får seg en "liten" kalddusj når sånt skjer, men heldigvis ble sluttresultatet positivt.. Jeg vil ikke engang tenke på noe annet..
Jadaså.... har ikke mer på hjertet akkurat nå.
Ha en fin dag videre:-)

Først litt oppgitt....

Agnethe er en ganske habil bloggleser for tiden,og hun har den siste tiden kommet over noen litt ubehagelige kommentarer som "jeg" har skrevet.. Dvs, ikke jeg da, men noen andre som bruker min bloggadresse og mitt navn! Skam dere!
Vel, uansett, jeg har ikke tid til å være sur og oppgitt om dagen! For nå kommer de gode nyhetene "rekende på ei fjøl"!!
Først hurra hurra hurra for Agnethe som er ferdig med en eviglang behandlingstid, og er nå endel erklært "frisk"! Fri fra kreft, cellegift, kortison og alt annet som følger med en kreftdiagnose! Velkommen i klubben Agnethe:-D

Ooooog, den andre gode nyheten, er at.. eh.. flaut å skrive det egentlig, MEN vi skal flytte!! Det har vært mye fram og tilbake ang huset til olav (faren til preben)...
Søsteren vil ikke ha det, og dermed måtte brødrene "knive" litt.. Det endte med at de kjøpte ut hennes del, og Oliver flytter i sokkelen, mens jeg og Preben skal ha hoveddelen.. For når det om kanskje 1-3 år kommer en liten jente eller gutt til oss, som trenger ett godt hjem, så bør vi jo ha ett HJEM også, ikke en leilighet midt i bygryta:-) Ja, og inni der kom jammen den 3 hoppende gode nyheten også!
Og kanskje er det dette huset som er huset også, for Preben sin del.. For vi har jammen prøvd mange hus og leiligheter han IKKE blir fornøyd med;-p

Også kan jeg fortelle at jeg har vært 2 dager på jobb denne uka, og det har vært fabelaktig! For en gang skyld tar jeg det litt roooolig, for å ikke møte veggen med ett smell igjen.. Så får vi se om denne tadetrolig-taktikken fungerer da;-)
Om 3 dager er det også tid for ny beinmargsprøve, så vi krysser fingre,tær,armer,bein og alt mulig annet for at den kun er bra! Bankibordet på det!
God Helg!!

Det beste med ferie er.....

når man starter på jobb igjen!!!
Vi kom hjem fra ferien vår i går kveld, etter å vært både i Kr.sund, Trondheim, Oslo, Kristiansand, Sverige og en kjapp tur med danskebåten:-) Helt fantastisk!!
Og i dag har jeg hatt min første dag på jobb:-D LYKKE!!!!
Helsa blir ikke bedre virker det som, så da gjør vi det beste ut av situasjonen. Nå har jeg tatt på meg en del privat-timer i rideinstruksjon, og i dag kom 2 hester som skal temmes,gangsettes og klargjøres til kåring for neste vår. Dvs at jeg har funnet en person som ikke har noe "krav" til hvor fort hestene skal være ridbar osv!
Så i dag har jeg hatt to ridetimer, samt ridd en hest, forøvrig har jeg ikke ridd siden lenge før transplantasjonen, og var litt rusten.. Men det var heeelt ubeskrivelig!
Neste uke er det også klart for ny beinmargsprøve, og jeg er nok litt over gjennomsnittet nervøs egentlig.. Vært en del sykehus-besøk den siste uka, på div sykehus rundt i landet!
Men vi krysser fingrene, og håper på det beste! Som alltid...
Bare en kjapp oppdatering dette, siden Preben kaaanskje legger ut noen feriebilder på sin egen blogg!
Ha en flott sommeruke videre, for dere som fortsatt sniker innom her;-)

BergensNytt

Kanskje på tide med ett lite livstegn igjen da..
Jeg har logget meg inn mange ganger siste uka, startet på ett nytt innlegg, og gått akutt tom for ord! Det samme har skjedd nå også, men jeg er flink til å tørrprate såå..
Vi er forøvrig tilbake i Bergen *trommevirvelfanfareogkorpsmusikk* Det regner og regner og regner og regner! Ser man det.. da har vi fått unna værpratet!
Det blåste også her om dagen, så da er vi ferdig med både vær og vind!
Også kan vi gjøre opp en status på helsa:Leververdiene har sunket bittelitt, men der er bedre enn ingenting. Infeksjonen er under kontroll og snart tatt knekken på, og leddsmertene gir seg sakte men sikkert, ved hjelp av en del smertestillende! Hurra!
Den depressive tilstanden jeg har befunnet meg, begynner å komme på avstand, og godt er det!!!
Ferdig med helsa!
Og nå i kveld drar vi på ROADTRIP!!!:-D Med nr til div sykehus i lomma, masse medisiner i kofferten, div papirer om vi havner utenfor norske grensa, og alt er timet,tilrettelagt og planlagt! Nå kjører vi til vi finner sol!!!
Ha en flott uke folkens!
Thea&verdensbestePreben;-)

1/7-10

Ett lite livstegn fra Kr.sund.
Jeg skulle ønske jeg kunne si at det var lite blogging pga en travel sommer. Men sånn er nok ikke saken, denne sommeren heller.
Heldigvis har formen kommet seg betraktelig siste dagen, og feberen er på retur.
Har hatt skyhøye leververdier igjen, og mye magesmerter, men smertestillende fungerer heldigvis godt!
Men hun blir litt motløs av hele situasjonen, og syns nå at det ble ett langt steg tilbake, når vi havnet i "halvisolat" igjen..
Immunforsvaret er fortsatt ikke sterkt nok til å greie å stå i mot bakterier og virus, så da var det eneste løsningen.
Men det går seg vel til dette også, ikke det verste vi har vært igjennom, for å si det sånn!
Vel, det ble en sånn kjapp oppdatering denne gangen!
Nyt sommeren utendørs folkens:-) det skal iallefall vi prøve på!
Over og ut fra Preben

Egentlig...

så syns jeg ikke så synd på meg selv lengre..

http://marensofie.blogspot.com/
Å gå gjennom en beinmargstranplantasjon er ett helvette.. Og gjennomføre 2 på under ett halvt år, det er utenfor min taleevne å si noe om!
Vi har vel snart mistet mange nok til den dritten her, så denne gangen skal det gå bra!!!

Bare bare

Jeg har egentlig gått i dvalemodus igjen, og det merkes på både bloggen og i den virkelige verden! Konklusjonen på helsa var at jeg hadde greid å få streptokokker, og den vanlige sommer-influensaen min som kommer i reprise hvert år!
Men tidligere har jeg blitt ferdig med den i løpet av en liten uke.. Nå derimot blir jeg innlagt!
Jeg er så forbanna lei!!!! Bare så det er sagt!
Fikk forøvrig komme "hjem" i dag, til mamma vel og merke.. Drar helt hjem i løpet av helga regner jeg med...
Om jeg da ikke får hustaket i hodet før den tid! For det hadde bare vært min flaks..
Nei, nå skal jeg stikke hodet under dyna igjen og bli der til jeg er frisk og rask, og klar for å starte å leve igjen! Det er jo for pokkern snart JULI!
Siden jeg skal ligge under dyna til helsa er bra, så blogges vi vel sikkert til jul eller noe! God sommer fra negativ-kjempelei-Thea

Plutselig "hjemme" igjen da...

Aldri går noe som planlagt her!! Preben kom overraskende en dag for tidlig. Og glad var jeg for det.. Våknet opp fredag morgen, med feber, hodepine, sinnsykt vondt i ryggen, av alle ting.. og 0 energi. Om noen har truet meg med hagle, så hadde jeg ikke greid å løpe 5 steg en gang.. Jada såå..
Inn til nærmeste legevakt, og konklusjonen var at "han viste ikke akkurat"?!
Fikk tillatelse å kjøre til kr.sund, så da var det bare å pakke bagen og si takk og farvel.
Ble lettest for oss begge å reise til kr.sund, sånn at Preben har en plass å overnatte.
Å bli innlagt på helg er ikke det morsomte jeg kan tenke meg egentlig, for ting tar så veldigveldig laaaang tid!
Ble tatt 10050 prøver på fredagen, og siden har det ikke skjedd så mye.. Bortsett fra blodprøver morgen og kveld.. veldig lavt immunforsvar igjen, lav blodprosent, høye leververdier osv.. Det helt vanlige liksom! Og for første gang savner jeg cvk`en, som ble fjernet rett før jeg reiste.. Typiiisk! Blodprøver i slitne blodårer er ikke godt! Ja, og sånn går dagan da!
Lite nytt ellers egentlig, bortsett fra at Preben er veldig fornærmet, siden han ble snytt for en uke på pensjonist-treff;-)
Nå blir det 2 mnd hjemme, før vi skal tilbake en uke, på "oppfølging", så pust ut, han får jo en uke senere om ikke annet!
Okei, nå orker jeg faktisk ikke å skrive mer..
God natt og ha en flott mandag da folkens!

Okey!

Til stadighet dukker det opp sånne slitsomme "20 fakta om deg-tinger" i mailen min.. Og til stadighet klikker jeg meg bare ut igjen like fort.. Mye arbeid det der må dere skjønne:-p
Men nå sitter jeg nå her da, ser på regnet, venter på at det skal bli lørdag og at verdens verdens beste mann kommer hit! Jeg fatter ikke hvordan jeg fikk dagene til å gå når han jobbet på sjøen jeg!

Men ja, her kommer liste nr 1, og mest sannsynlig den siste også;-)
1.Sjekk innboksen på telefonen, hva står i mld nr 5 ovenifra?
Hadde vært fint om du sjekka telefonen din, litt oftere enn 1 gang i uka lillesøs! Call me! Karine
2.Hvilken side av senga sover du på?
Hmm... Vi krangler om høyresiden hele tiden, såå jeg sover på høyresiden av senga annenhver natt;-)
3.favorittmann?
Dumt spørsmål vel?
4.Har du ett godt forhold til familien din?
Mnja, med mamma og den siden.. Forholdet til den "andre siden" kan best forklares om man sjekker innlegget Preben skrev om ny leilighet:-D
5.Når snakket du sist med en lege?
hmm.. I dag tidlig!
6.Har du noen gang vært skikkelig syk?
Nææ...
7.Driver du med sport?
jaja, jogger litt i gatene i Bergen.. Det må kalles ekstremsport!
8.Kommer du til å beholde etternavnet ditt om du gifter deg?
Ehm.. Ja, jeg gjorde det også!
9.Din favorittbok?
Regine sin kanskje.. Ogsåå Monty Roberts sine bøker er bibelen for meg..
10.Favorittblogg?
Hmmm.. Har mange jeg stikker innom.. Men liker bilder og ikke sååå mye tekst, så Marianne sin er på en god topp 5 liste!
11.Hårfarge?
Det er nå egentlig blondt, men det som kommer ut nå ser gråbrunt ut:-O
12.Favorittbil?
Pajeroen min vel:-)
13.Når var den siste gangen du sa "jeg elsker deg", og mente det?
Sier det rett som det er.. Men sist var vel rundt 22.40 i følge anropsloggen på telefonen min:-)
14.lengste forholdet du har vært i?
7? år, og forhåpenligvis fortsetter det i 60 år til!
15.Korteste?
Husker vel egentlig ikke...
16.Hva tenker du ofte på?
Neste beinmargsprøve....
17.Kunne du tenkt deg å reise til Las Vegas å gifte deg?
Helt klart!!!
18.Går du ofte i kirka?
Nei, men skulle kanskje gjort det??
19.Har du noen dyr?
Jepp, katten Benny, chihuahuaen Casper, en bortlånt Bc Varg, og ikke minst 6 islandhester her i landet og 3 på Island!
20.Hvem gir du oftest klem til?
Det må vel bli min kjære mann det da?

Var det ikke kjekt å få vite 20 unyttige ting da? Sukk...
jeg kan forresten informere om at håret mitt har vokst seg hele 1,5 cm langt (Jiiiippi)!! Vi var jo faktisk bekymra en stund her, for at det aldri kom tilbake,(kan være en "bivirkning" etter bt nemlig) men nå går det rette veien!

Siden det er lang tid fram til lørdag, så må dere gjerne fylle ut lista i kommentarfeltet mitt:-D
Ha en fabelaktig uke/helg, og nyt "sommeren"..
Jeg derimot skal trene og trene og spise! Det er sånt vi gjør på pensjonist-treff nemlig!

Pensjonist-treff

Siden jeg har fått sms fra Tobias ca 6 ganger daglig, om at han vil ha oppdateringer, så får jeg bare "oppdatere" da sjø;-)
Skal vi se... hvor skal jeg begynne?
Vel, søndag var det innlosjering, etter en laaaaang laaaaang laaaaang kjøretur fra Bergen til NORD-TRØNDELAG! Kom frem sånn rundt kl 00.00,presis 6 timer etter fastsatt "innsjekkingstid".. Ingen bombe at vi var for treig..
Mandag hadde vi en liten bli-kjent-presentasjon, så det er nesten som å være på leirskole! Bortsett fra at jeg og en til er de eneste under 45 år...
Dagene starter kl 08 med frokost (den har jeg fortsatt ikke smakt på.. rekkern ikke sjø)
Etter det går vi tur i "skog og mark", lunch kl 12, deretter er det en times sovetid for min del. Samtaler, prating, deretter trimming på pensjonistnivå.. Dessverre kan jeg medele at jeg er skutt etter denne trimmingen. Da er det tid for middag, etterfulgt av div som det står på plana..
På kvelden er det diverse aktiviteter, og enda mer prating! Vi liker å prate!!Også selvsagt kveldsMAT og kaffe og kake enda litt senere!! Vi liker å spise mat også da!!
Jeg hadde sett for meg at vi skulle sitte i en sånn ring, med kaker i bakgrunnen, også skulle vi reise oss opp i tur og orden,å si "Hei, jeg heter Thea og har hatt ALL, og er beinmargstransp." "HEI THEA"! Men det har altså ikke skjedd!
Er det bare sånn man skjer på amerikanske filmer det da??
Tja, er det mer som skjer da tro?! Egentlig ganske mye, men jeg er så sliten (på en god måte!!) at jeg orker ikke å tenke, langt mindre skrive..
Ja, og sånn går nå dagan da!
God helg aill sammen, "å itj å fårrå nålles"

*smiiiiil*

I dag har jeg vært superpositiv fra jeg sto opp,til jeg skal gå å legge meg!
Kjevene verker, hodet dunker, kroppen er fullstendig utslitt, men jeg har hatt en FLOTT dag! Selv om jeg hadde mest lyst til å sette meg rett ned å grine noen bitre tårer tidligere i kveld, over tapt kondisjon og styrke!
Men, så kan man også se det på en annen måte! Jeg har vært ute å jogget sammen med verdens beste mann i kveld, for første gang på hvemvethvorlenge! At jeg bare holdt ut 2 km er en annen sak.. Og at jeg nesten måtte ta taxi hjem når vi hadde jogget museskritt 1 km til.. Nå er jeg jo gift med en treningsnarkoman også da, som løper og løper og løper, og løfter vekter, potetsekker, og alt annet som kan egne seg (eller ikke).. Så det var kanskje litt vel optimistisk å prøve å holde følge med han:-p
Startet forøvrig dagen med en aldri så liten tur innom sykehuset, fikk svar på noen prøver, med vekslende tilbakemeldinger.... tok noen nye prøver, snakket litt om vær og vind, også tuslet jeg på besøk til Siri og søteste-Tora:-)
Plukket opp Agnethe utenfor sykehuset, og tuslet formålsløst nedi byen en stund.. Shoppet litt klær også faktisk, siden vekta mi har ENDELIG nådd en magisk grense:-) En liten applaus til meg selv, også håper jeg at denne ernæringsfysiologen er fornøyd neste gang jeg kommer innom! Egentlig bør jeg sitte heeelt i ro, og spise masse mat, sånn at vekta blir stabil.. Håper på at kanskje noen smarte hoder kan komme med noen tips om dette når jeg er på "rehab";-)

Men NÅ, nå er jeg så lei av å være veldigveldig positiv, så da er det på tide å legge seg.. Jeg vet ikke enda om det funker helt dette opplegget, men dagen i dag har ikke vært så aller verst altså:-)
"Livet består ikke av å vente ut stormene. Det handler om å lære seg å danse i regnet!" Jeg skjønner den nå!! Jeg har fått denne på sms, mail, osv mange ganger, og bare tenkt "Dust! Du skjønner ikke hva du prater om!" Jaja, bedre sent enn aldri!
God natt, god helg, og kanskje en god juni! Vet ikke om jeg har data og nett og slikt i tiden framover, men det finner jeg vel ut på søndag:-O
Hei så lenge:-)

Snart helg igjen!

Først og fremst:
Hurra og Gratulerer til Siri, som ble nybakt mor til verdenssøteste jente i natt:-) Kom fort og 3 uker for tidlig, men alt står heldigvis bra til med begge to!! Nå må vi bare få de hjem fra sykehuset, sånn at vi kan skjemme de bort!!
Også, har det vel ikke skjedd så mye mer spennende..
Jeg blir bare dårligere og dårligere med den blogginga, for hvor intressert er folk i å høre om en hverdag, som består av søvn, medisiner, legetimer, fysioterapaut, "trening" og sofasliting...
Og sånn vil dagene være en hel evighet til!
Men, jeg skal vel egentlig være lykkelig for at jeg er "frisk", sånn som jeg får inntrykk av at alle andre tidligere kreftpasienter er.. Så sprudlende positiv hele tiden! Hva er hemmeligheten tro?
Nå skal jeg værtfall ut å late som om jeg også er sprudlende positiv (for man skal ikke skille seg ut vel...?), og ha en bedre lunch sammen med Agnethe!Når jeg tenker meg om, så blir jeg egentlig alltid i godt humør når jeg tilbringer dagen sammen med den dama!
På mandag drar jeg, så hvis jeg ikke er tilbake her før den tiden, ønsker jeg bare alle en fin-fin ferie:-)

Er det ikke det ene, så....

Da ble det jammen noen dager på sykehuset igjen.. Men HURRA! Ikke pga kreft, medisiner eller slike ting.. håper vi..
Eller, jeg fikk litt påfyll av blod, siden blodprosenten var litt lav..
Men værtfall, så har jeg hatt noen "blackout" i det siste.. Første gangen på vei hjem fra butikken med bil, svimte av mens jeg kjørte, og "våknet" i grøfta.. Takker høyrere makter for at jeg kjører til en "øde" butikk, og kjørte på en lite trafikkert vei.. senere samme dag sto jeg og laget mat, og ga nesten Preben hjerteinfarkt, med det samme jeg deiset i bakken, med kasseroller og stekepanner i alle retninger.
Legen klør seg i huet, har tatt xxxx antall prøver, og finner ikke helt ut hva det er.. Så enn så lenge har jeg fått kjøre-forbud, mens vi får svar på de siste prøvene..
I tilegg har min kjære mann gitt meg stekeovn-forbud også, så nå er jeg ganske hjelpesløs igjen... Om ikke annet er jeg ferdig med den allerallerallersiste kortison kuren, og er egentlig i strålende humør igjen!Ja, bortsett fra noen plagsomme besvimelser.

I går og i dag har vi vært på lydighetskurs med hamsteret (Casper), og han var riktig så flink.. Preben også forøvrig, som var med han. Hva er det den mannen ikke gjør egentlig?
Neste uke drar jeg forresten til ett rehabiliteringsted, og føler at det skal bli ganske greit.. Selv om 3 uker uten Preben, blir 3 laange uker! Hvis jeg får reise-tillatelse da!
Okei, det var en kjapp oppdatering, sånn på slutten av uka!
Håper alle har hatt en finfin helg!

tjuesjettemai!

Tja.. Egentlig bare innom for å si at vi lever i "beste" velgående begge to..
Det er så lite å skrive om liksom, derfor går det litt tid mellom hvert innlegg. Og for å være litt fornuftig (hehe, for at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet;-p) så skulle jo bloggen være en liten kommunikasjon mellom oss og familie/venner/bekjente, når vi ikke orket å oppdatere folk om "ståa" mens jeg var under behandling..Og nå får jeg jo heldigvis ikke noe cellegift lengre, og er dermed ganske oppegående!ehem..
Dagene er egentlig veldig like for tiden.. Jeg går til fysioterapaut tre dager i uka, trener selv de resterende dagene, og ellers er det sofatid. Energinivået er og kommer nok mest sannsynlig ikke til å bli det samme som før.
Sliter litt med motivasjonen om dagen, og ja.. nei, jeg skal ikke begynne å klage! Men som sagt er motivasjonen for både trening og det meste nede på 0 for tiden. Begynner å bli utålmodig av å gå hjemme, og skulle gjerne begynt å jobbe med ettellerannet NÅ!
Preben derimot jobber og jobber og jobber, og oppi alt dette skal vi liksom få tid til å pusse opp ett hus.. Men han liker jo jobben, så da får vi vel være fornøyd! Selv om jeg kjeder meg!!!!
Marianne:Jeg veit ikke hvor det ble av Casper-innlegget, men skriv gjerne "DEN" kommentaren her om du orker:-)
Så kanskje jeg kan motiiivere meg selv til å trene hund om ikke annet...
Ja, og sånn går dagene her da!
Vi har hatt SOL i dag forresten, så jeg smiler litt hver gang sola kommer fram! Savner Nordmøre merker jeg, og trenger en tur til den vakre kystbyen vår veldig snart! Og når den tanken kom oppi hodet mitt, så ble humøret tre hakk bedre med en gang!
Blogges plutselig igjen:-)

God helg... eller noe sånt:-)

Også har det vært noen fine dager igjen, og bloggen blir glemt bort;-)
eller.. fine dager? Helga besto av mye soving, for å lade opp til søndagens 16 mai feiring.. Preben dro tiiidlig fredag morgen, til Stavanger på "kurs" sammen med gutta fra jobben.. (og kom hjem tirsdag, i særdeles shabby form.. Var ett hardt kurs eller??)
Jeg var værtfall hjemme helt alene fra fredag til lørdag ettermiddag, og det var bare helt fantastisk!! I løpet av de siste 15 mnd har jeg faktisk ikke vært alene i mer enn noen timer i gangen..
Lørdagen kom Siri, for man kan ikke starte med å være alene i alt for lang tid;-)
Siri begynner å bli stooor, og jeg gleder meg vilt til å skjemme bort den lille jenta! Jeg og Preben skal forøvrig være faddere, og ble nesten litt bemerkelsesverdig glad for akkurat det, av en eller annen grunn:-)
På søndag møttes troppene hjemme hos meg, for grilling(bortsett fra meg da, som må ha "rein" mat, og ikke pølser som faller på gulvet og sånn...) og UTEpils! Forøvrig er verandaen vår så liten, at vi måtte sitte utpå der i omganger.. 3 i gangen, evnt 6 men da måtte vi stables i høyden:-) Men en koselig kveld ble det, selv om jeg sovnet rimelig tidlig.. Våknet opp 17 mai, og var i tidenes verste "bakrus", og jublet nesten!! Var ikke utenfor døra den dagen, men det var også pga enorme folkemengder over alt.. skummelt med mye bakterier da vet du;-)
resten av uka har vært litt som vanlig.. sykehusbesøk og lading av energi.. Tok på å være supersosial i helga, men det var virkelig verdt det!!
I dag begynte jeg å bli oppegående igjen, og inspirert av Marianne(orker ikke å linke, se heller kommentaren i innlegget under;-p), så skulle vi rydde på rotrommet.. Vi begynte jo da.. men så gikk vi heller ut en tur sammen med Varg og Casper (som har flyttet tilbake... SUKK), gikk en tur rundt Haukeland-bygget og tenkte bare "Jess, i dag skal ikke vi inn dit"!!! Begynner livet å komme på rett kjør igjen? Jeg føler at det går litt i en stigende kurve, og skal vel ikke nekte for at resultatet av sist beinmargsprøve gjorde oss litt "lettere til sinns"..
Så nå skal vi nyte dagene som kommer (og huske bloggen da selvfølgelig), og håpe på at det blir århundrets fineste sommervær i Bergen i år.. Eh.. joda, jeg ser selv at den ble litt kvalmt optimistisk!!
God helg til alle som stikker innom:-)

Boka er lest!!

Jeg er nok treigere enn de fleste, men boka ble kjøpt inn for en liten stund siden.. Men den ble liggende på kjøkkenet en stund, før jeg i dag åpnet den.. Bare for å bla litt..
Det meste er jo lest fra før, "fordøyd" og ferdigtenkt på en måte. Jeg trodde kanskje det skulle bli "sterkere" å lese boka, men greide likevell ikke å legge den fra meg før alt var lest!
De innleggene på bloggen, som IKKE ble publisert var jo, som alle andre innlegg, tøffe å lese for alle.. Men det var ingenting mot å lese det moren til Regine hadde skrevet på slutten av boka.. Boka viser hvordan Regine var, både før og "etter" kreften, at hun beholdt personligheten sin gjennom hele kampen, og ikke minst at hun var menneskelig, som alle oss andre. Men tilbake til de siste sidene i boka, når man tror at klumpen i halsen ikke kan bli større, og snufsingen vedgår, så komme Regine sine virkelig siste ord "slutt og mas", og da må man nesten trekke litt på smilebåndet! En virkelig bra gjennomført bok, og god innsats fra familien!

Alle hadde hatt "godt" av å lese denne boka/bloggen, for å forstå hva man faktisk kan greie, hvis man vil nok! For Regine ville mye, og jammen gjennomførte hun det også! En ting jeg er imponert over, og det er hvor mye hun greide å være med på, så fort etter beinmargstransplantasjonen! Det står det respekt av!

For øyeblikket er det en jente som trenger litt ekstra pågangsmot, og styrke! for å komme gjennom siste behandlingstiden, så nå er Agnethe her på overnattingsbesøk, og godt fordypet i boka til Regine! Så får vi håpe hun finner litt mot gjennom å lese den tøffe kampen til den sterkeste 18 år gamle jenta!
(Det er flaut å tenke på... når jeg var 18 år, så var min største bekymring i livet om jeg kom til neste bensinstasjon med drivstoffet på bilen liksom...)
Fortsatt god helg til dere som er innom.
Over og ut!

*Pusteut*

og senker skuldrene en stund til!
Beinmargsprøven var fiiin!
Det er vanskelig å forklare hvordan dagene/ukene før en beinmargsprøve er.. Hvor mye kaos det er oppi hodet når man venter på resultatene.. Og når man endelig får svaret om at alt er bra, så går i grunn all lufta ut av deg, på en positiv måte da!
Det er mye annet helse-messig som kunne og skulle vært mye bedre nå, men TTT!
Infeksjonen er ikke så lett å bli kvitt, lungebetennelsen har nesten "gitt tapt", for høye leververdier fortsatt osv osv osv!
Og på søndag skulle jeg egentlig ha reist på ett rehabiliteringsted, men siden det er så "mye annet", så må det bare utsettes.. Så inntil videre skal vi bare fortsette hos fysiterapaut, og mens jeg sitter å skriver dette får jeg en mms fra Preben, med bilde av medlemskap på helsestudio.. ok, jeg tar hintet!
Han dro forøvrig glad og lykkelig på jobb i dag tidlig, etter 2 uker fravær pga meg.. Ikke helt greit å være han heller kanskje..
I helga skal han forøvrig til Stavanger på "kurs" sammen med gutta, såå jeg er åpen for forslag til hva VI skal finne på folkens! Jeg har nemlig tenkt å være i kjempeform til helga!
Våren er på vei, sola skinner innimellom, og alt går min vei for tiden (forlanger jeg!!)
Ha en fantastisk uke alle sammen:-)
Og bare til slutt (jeg mååå jo ha noe å klage på vel?)
http://www.sb.no/nyheter/meninger/soknad-om-jobb-1.5241451
Hipp hurra for velferds-Norge!! Og slik vil det være så lenge Jens&Co styrer.....

Til "skap-leserne"(og dere andre)

Okey! Siden jeg maste om at dere "skap-lesere" skulle komme frem litt, så bør jeg vel svare selv også da;-)
Først og fremst:Tusen takk for at dere tok dere tid til en liten presentasjons-runde!! Dere gjorde værtfall dagen min mer innholdsrik, så da gjorde dere dagens veldig gode gjerning i samme slengen;-)
Veldig morsomt å se at av eh.. 17 blogg-lesere, så har vi greid å fange oppmerksomheten til en person i USA! Og ikke minst at en islending leser bloggen vår! Sånt syns vi er veldig morsomt selvsagt:-)
Også tok jeg selvsagt en liten "seiersdans" når jeg så at
jeg hadde fått noen til å bli blodgiver!! Uten tvil dagens opptur!:-)

Ogsåå, en liten tur "bak bloggen"!!
Den siste tiden har det blitt maaaange innlegg i "jeg syns synd på meg selv/jeg er såå syk/klage/deppe-kortison-stilen! Det er IKKE bra, og jeg bør kanskje love at fra nå av så blir alt bedre! Men det kan jeg ikke... Selv om jeg føler at helsa går rette veien, så kan den fort ta en u-sving igjen!
Men noen får kanskje inntrykk av at dagene våre er sånn, hele tiden.. Og da kan jeg
heldigvis fortelle at vi/jeg har jo noen gode timer i løpet av en dag liksom.. Som regel, med noen unntak:-) og da tenker du igjen:"stakkars mann som må dele livet med noe sånt noe", og der skal jeg faktisk være enig med deg av og til.. Men så har det seg sånn, at vi har verdens beste familie og venner, som ser når ting topper seg, før vi gjør det selv.. Som da kan ta med Preben ut en tur, mens andre vasker huset og slike ting! Har vi begge en dårlig dag, så er garantert noen som kan backe oss opp litt! vi har mange å takke, for en enklere hverdag! Uten å nevne noen navn her og nå..

Men disse gode dagene/periodene, da blir liksom bloggen glemt litt.. Vi er veldig dårlig på dele det gode som skjer!(de som har noen kjennskap til denne situasjonen, har kanskje skjønt at ikke alt er kullsvart hele tiden...?) For da er liksom livet så bra at vi må utnytte det! Jeg har hele tiden banket i bordet med at kreftdiagnosen ikke har forandret livet mitt/vårt, men det har det.. Før diagnosen var ett faktum, så hanglet forholdet vårt litt.. ikke sånn at det var krise, men vi var dårlig på å være "kjærester".. Nå derimot bruker vi mye tid på å være kjærester.. Legge igjen sykdom og ubehagelige opplevelser hjemme, og heller gå en tur, dra på hytta, kino (nå ja, det begynner å bli en stund siden men...) eller bare være hjemme å se en film, prate om alt og ingenting.. Sånne ting vi ikke gjorde før.. Vi var opptatt på hver vår kant med jobb, venner, hobbyer, festing osv..
Spesiellt etter transplantasjonen har mye forandret seg.
Nå ser vi at vi ikke skal ta hverandre for gitt mer.. At plutselig en dag kan vi være igjen alene, og fortsatt ha mye usnakket.
Og vi har garantert ikke så mye mer usnakket... perioden i Oslo gjorde nok at vi setter enda mer pris på hverandre.. Og Aina: Du har helt rett i at Preben skulle fått prisen "årets mann":-)
*Rosegtilbaketiltemaet*
Altså, dagene mine er ikke bare ille og kjipe og vonde osv! Selv om det blir framstillt, noe ubevist sånn her.
Vi har hatt mange fine turer utendørs (før den for**** lungebetennelsen), mange hyggelige kvelder i eget selskap (jada, vi høres ut som ett gammelt ektepar) og vi har som sagt en herlig gjeng som stiller opp på det meste!!
Og akkurat DETTE skal jeg bli flinkere til å blogge om!
For jeg har egentlig ett veldig bra liv, sånn bortsett fra div helse-problemer!
Men om man ser på de som er gift med voldelige ektemenn/kvinner,psykopater, uteliggere,narkomane and so on, så har jeg jo ett fantastisk liv:-)
Det var bare det å greie å se det selv innimellom..

I morra begynner jeg forøvrig på kortison igjen!Oh` Joy!
Er i grunn litt over gjennomsnittet spent på morgendagen, da det er tid for beinmargsprøve, og alt-mulig-annet-prøver! Krysser fingrene, tror det verste, men prøver å håpe på det beste!
Og forhåpentligvis blir jeg friskmeldt i 3 nye mnd!
Vel, igjen:takk takk til dere som presenterte dere:-) Det er fortsatt lov å gi seg til kjenne, om det er noen som ikke helt har bestemt seg:-)